“Fordi de fleste vitenskapelige studier har valgt å klassifisere diagnosen etter det amerikanske systemet i DSM, er det blitt vanlig å bruke ADHD som diagnostisk betegnelse både blant fagpersoner, blant lekpersoner og i media.” Helsedirektoratet, 2014, s. 14. 

Allerede i 1798 skrev Alexander Crichton om atferdssmønster med konsentrasjonsvansker og med kroppslig uro, og i 1902 beskrev Sir Georg Fredrik Still hyperaktive og impulsive barn med store konsentrasjonsvansker, ofte kombinert med andre atferdsproblemer. 

Fellesbetegnelsen MBD (Minimal Brain Damage og Minimal Brain Dysfunction) hadde vi med oss i nesten hundre år, før den ble erstattet i løpet av åttitallet. I USA ble den erstattet av variasjoner på temaet “Attention Deficit Hyperactivity Disorder”, i England av “Hyperkinetic Disorder” og i Norden av “Disorders of Attention, Motor Functions, and Perception” (DAMP). Christoffer Gillberg, Kapittel 18, i  Nevrologi, ….s. 186  

DAMP overlappet til stor del det ADHD og Hyperkinetic Disorder er symbol på. I tillegg overlappet den “Developmental Coordination Disorder” og “Specific developmental Disorder of Motor function”. (DAMP er ikke en diagnostisk betegnelse etter ICD-10 eller DSM-5.) 

Basert på sine ulike undersøkelser, hadde man ved Folke Bernadottehjemmet funnet gjenværende primitive reflekser ATNR, STNR og TLR med det de kalte ”medbevegelser”, hos barn med diagnosen DAMP. Dessuten hadde man funnet at klienter så sent som i voksen alder ikke bare hadde følelsesmessige ”arr”, men også nevromotoriske ”arr”. 

De tre nevnte refleksene ATNR, STNR og TLR medfører, hvis de er tilstede etter ett-årsalderen, vansker for å bevege hode, torso, armer og ben uavhengig av hverandre og påvirker en stor del av barnets utvikling. Klikk deg inn på sidene om de refleksene, nede på denne siden, rett før avsnittet om MULIGHETER.

I henhold til DSM-V (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fifth Edition) deles ADHD inn i tre undergrupper, relatert til symptomer. Den diagnosen som er vanligst er den som består av kombinasjonen; uoppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet. Den som er minst vanlig kjennetegnes av overveiende hyperaktivitet/impulsivitet, høy motorisk aktivitet og kroppslig uro  Den tredje undergruppen er den som tidligere het ADD, der vansker med oppmerksomhet/konsentrasjon er det fremtredende kjennetegnet. 2)

ADHD  ER EN FUNKSJONSDIAGNOSE, ikke en årsaksdiagnose. Diagnosen er mao basert på atferd og ikke blodprøver eller for den saks skyld objektive mål av hjernefunksjonen. En grundig kartlegging av symptomer er derfor meget betydningsfull. 

For at diagnosen skal stilles kreves en helhetsvurdering, og den stilles kun dersom vanskene er så store at de skaper problemer på flere ulike arenaer, som på skolen og hjemme. Samtidig skal andre forhold, som sykdommer, sanseforstyrrelser mm, som ev kan forklare vanskene, undersøkes og vurderes. Til vanlig undersøkes dette altfor dårlig og man ser det heller ikke i sammenheng. Det som nå defineres som tilleggsvansker skal også kartlegges. 

Bokstavene i AD/HD står for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder dvs OppmerksomhetsVansker/ HyperaktivitetsForstyrrelse. Det forskes stadig på dette fenomenet og både kartlegging, vurdering og behandling endres underveis, relatert til aktuelle funn. 

ADHD hevdes å kunne oppdages allerede i barnehagealder og kan fortsatt være tilstede i ungdoms-og hele voksenalderen. Tilstanden kan følges av ulike tilleggsvansker og den kan gi ulike konsekvenser underveis. Noe som viser seg ved at forekomsten av tilleggstilstander hos voksne med ADHD er større enn den er hos barn og ungdommer. 

ÅRSAKSFAKTORENE til ADHD ses på som et samspill mellom genetikk og miljø. Det skal med andre ord foreligge genetiske disposisjoner, der andre faktorer medvirker til hvordan disse disposisjonene gir seg utslag. 

KJENNETEGN 1) 2)

Vi pleier å regne med tre grupper av kjernesymptomer. Det er relativt lett å se at beskrivelsene kan ”henge sammen”, samtidig som vi må være oppmerksom på hva som faktisk kan være årsaker til de ulike symptomene.  

shutterstock_72521533.jpg

KONSENTRASJONSVANSKER; lar seg lett avlede, har vansker med å organisere arbeidet, skifter mellom ulike oppgaver før de er ferdiggjort, vansker med å holde seg til en  oppgave over tid, er glemsomme og mister lett ting,  oppfatter ikke muntlige beskjeder og andre signaler fra omgivelsene, vansker med å bearbeide informasjon og kan derfor få problemer med å følge instruksjoner, gjennomføre oppgaver og organisere egne aktiviteter, kan virke som om de ikke hører etter.

Av eksemplifiseringen her, kan vi konstatere at det gjelder oppmerksomhet og utholdenhet. Begge deler er avhengig av et velfungerende persepsjonssystem, bl.a. auditivt, visuelt og taktilt. Barnets sansemessige egenskaper er viktig å undersøke nøye(Min komm.)

HYPERAKTIVITET; beveger seg mye, rastløs, kroppslig uro, mye uro i hender og føtter, forlater plassen sin i timen og går, løper omkring, leker støyende, overdreven kroppslig aktivitet, prater mye uten å tilpasse seg den situasjonen de er i.

IMPULSIVITET; avbryter, spontan/impulsiv, vansker med å vente på tur, handler før tenkt seg om, svarer før et spørsmål er avsluttet, (For ungdommen og den voksne kan dette også vise seg f. eks i økonomisk adferd, i sosialt liv , samlivsmønster, rusmisbruk, kjørestil, fritidsaktiviteter, skadefrekvens m.m.)

Ved å sammenligne de tre gruppenes kjernesymptomer med symptomer på nevromotorisk umodenhet, skulle det være klart at også den nevrofysiologiske utviklingen relatert til nevromotorisk umodenhet må undersøkes meget nøye i forbindelse med en ADHD-utredning. Det henvises også til det som er skrevet om synsfunksjonelle vansker, auditive persepsjonsproblemer, problemer med balanse etc. Se her på KJENNETEGN PÅ NEVROMOTORISK UMODENHET   

Flere av symptomene, som relateres til NEVROMOTORISK UMODENHET (NMI), overlapper symptomer relatert til ADHD. Aktive primitive reflekser er for øvrig ofte tilstede hos barn med diagnosene ADHD og dysleksi. Meg bekjent tas det ikke hensyn til dette, hverken når det gjelder utredning, hvilke konsekvenser det har for barnet eller hva slags behandling/er som kan hjelpe.

Se om reflekser, spesielt STNR, men også ATNR, TLR  og Spinal Galant.   Det henvises også til boken “Stopping Hyperactivity, a new solution”. (Min komm.)

MULIGHETER

DET ER MEGET VIKTIG Å FÅ SVAR PÅ HVORFOR barnet strever. En tidlig utredning og vurdering er viktig dels for å forhindre ev. emosjonelle og sosiale problemer og dels fordi behandling og tiltak vil være mer effektive jo tidligere man begynner. 

Det er uansett viktig først bare å anerkjenne situasjonen slik den er; den er vond, uforståelig for og krever mye innsats av barnet. Allerede nå ser vi behovene, og før vi vet mer må vi; støtte opp om barnets selvtillit, hjelpe barnet med pauser og muligheter til bevegelse, gi klar og ryddig informasjon, enkle instruksjoner og gode rutiner, hjelpe barnet med å fullføre en påbegynt aktivitet, forberede forandringer, organisere lærestoffet, dobbelt sett med bøker (hjemme og på skolen) idet hindringene krever så mye energi at barnet også lett glemmer, rene og klare tekster med mer. Se også tiltak relatert til de ulike vanskene som er beskrevet under VANSKER, og generelle forslag under TILTAK.  

UTREDNING
består av av mange ulike undersøkelser, som barnets utviklingshistorie, spørreskjema relatert til symptomer og deres frekvens, kartlegging av ferdigheter, medisinsk undersøkelse mm. I forbindelse med utredningen kartlegges også mulige årsaksfaktorer, dvs hvorvidt der er andre vansker som kan forklare barnets tilstand og hvorvidt barnet også har tilleggsvansker som lærevansker, atferdsvansker mm. 

En samlet vurdering foretas ved spesialisthelsetjenesten. For diagnosen ADHD etter DSM-5 må et bestemt antall symptomer, innen hver gruppe, ha vært tilstede i minst et halvår og være klart avvikende i forhold til alder/ utviklingsnivå. “I kriteriene er det også krav om at flere av symptomene har vært til stede før fylte 12 år, at symptomene er til stede i to eller flere settinger, og at symptomene virker negativt inn på funksjon eller reduserer kvaliteten av sosial, akademisk eller yrkesmessig fungering.”  (Helsedirektoratet, 2014, s. 16)

For diagnosen Hyperkinetisk utviklingsforstyrrelse, etter ICD-10 ” … må både konsentrasjonsvansker og overaktivitet som medfører signifikant nedsatt funksjonsnivå i flere situasjoner, f.eks. hjemme og på skolen være til stede. Symptomene og nedsatt funksjonsnivå må ha startet før fylte 7 år.” (Helsedirektoratet, 2014, s. 15)


BEHANDLING
I tillegg til legemidler, gis tilbud om tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak både i barnehage og skole. Tiltakene er først og fremst knyttet til barnets individuelle funksjonsvansker. Barnets funksjonsvansker kommer også ulikt til uttrykk avhengig av alder, mijø og oppgaver. Se også nevnte forslag på tiltak. 

Også foreldrene trenger veiledning og støtte. Tilleggsvansker som atferdsforstyrrelser fører til større funksjonsvansker og spesielle behandlingsprogrammer for å redusere atferdsvansker har ofte vært i bruk. 

“Neurofeedback behandling utviklet av nevropsykologer kan se ut til å kunne ha effekt etter relativt få behandlingssesjoner.”  Stian Stangeland Maroni, 2014, s.31 (under Behandling)  Nevrofeedback skal gjøre det mulig for barnet å forandre egen hjerneaktivitet I deler av frontallappen. 

I boken fra 1997 “Stopping hyperactivity, a new solution” med undertittelen; "A unique & proven program of crawling exercises for overcoming hyperactivity", forteller forskerne Nancy E. O´Dell og Patricia A. Cook om sin da tyveårige erfaring med behandling av barn med ADHD. De gir en beskrivelse av behandlingsteknikkene som er utarbeidet av Dr. Miriam Bender og som har vist seg å være meget effektive. Miriam Benders studier viser at mange barn opplever atferds- og skolevansker grunnet en vedvarende og aktiv symmetrisk tonisk nakkerefleks, STNR. En umoden og derved aktiv symmetrisk tonisk nakkerefleks kan sterkt forstyrre for barnets koordinasjon og mye mer.

Studier av INPP- programmets behandling av reflekser mm viser til god effekt, ikke bare relatert til skolefaglige ferdigheter, men også til klasseromsadferd og sosial oppførsel. Se INPP-metoden.

I forbindelse med utredningen er det vesentlig at "andre årsakforhold" undersøkes nøye. Det gjøres dessverre ofte ikke. Se for eksempel under VANSKER; SYNSFUNKSJONELLE VANSKER, AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER og PROBLEMER MED BALANSE og på  BLOGGEN; AKTIV PRIMITIV REFLEKS og HVA ER HVA?

 

1) Hentet fra  ”ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse – nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging.Rett diagnose – individuell behandling”, Helsedirektoratet, 2014, IS-2062, og fra  ”AD/HD hos voksne, Internundervisningen 05.12.2014 Spes. i nevropsykologi Stian Stangeland Maroni, Stavanger Universitetssykehus, HF

2) Hentet fra "ADHD i Norge, En statusrapport", Utgitt av Folkehelseinstituttet,  Postboks 4404 Nydalen 0403 Oslo, Mai 2016  www.fhi.no