Kua er ikke tre.

Det sies ofte at det er vanskelig for barn å lære en-til-en telling, dvs. peke på en ting om gangen og si en, to og tre. At det er vanskelig er lett å skjønne, fordi dette er ganske enkelt ikke riktig. Hva slags assosiasjoner gjør barnet her? Forvirrende?

Prøysens fortelling om ”Geiteskillingen som kunne telle til ti,” er en nydelig fortelling, men demonstrerer godt hva som blir feil.  ”Jeg er en”, sier geitekillingen, ”og du er to”, sier han til kalven. Da de så møter kua sier geitekillingen til kua, ”Jeg er en, kalven er to og du er tre”.  At vi skjønner hva som er hva, betyr ikke at barna gjør det.

En er bare én, uansett hvordan vi vender og vrir på det, men antallet som helhet er tre. Antallet i gruppen er altså tre og i dette tilfellet er gruppens medlemmer like i at de er husdyr, eventyrhusdyr. 

Enten kan du fortelle barnet om hva som skjer, for her forandres antallet i gruppen ved at den blir gjort større med én om gangen. Eller du kan bare endre på geitekillingens utsagn. ”Jeg er én”, sier geitekillingen, ”og jeg og du er to” sier han til kalven. ”Jeg er en. Jeg og kalven er to. Jeg, kalven og du er tre" , sier han til kua.

Eller enda tydeligere. ”Jeg er en og kalven er en, sammen er vi to.” ”Jeg er en, kalven er en, kua er en og sammen er vi tre.”

Først var antallet i gruppen én, så ble det én større slik at antallet ble to. Antallet to ble gjort én større og nå er antallet tre.  

Du kan også tegne eller ta bilder av alle dyrene, og klippe dem ut eller bruke lekedyr og lese hele fortellingen med passende utsagn, samtidig som barnet eller dere sammen gjør gruppen av dyr større etterhvert som den møter flere dyr på sin vei.  Hva er antallet dyr i denne gruppen? Antallet dyr er ....

Å beherske rekketelling, å være kjent med tallordene og deres rekkefølge, både framlengs og baklengs, er en del av grunnlaget for å finne antallet og for å kunne gjøre det større og mindre. Noe vi implisitt gjør, når vi teller. Men vi må underveis tydelig vise barnet - og barnet kan vise oss - det antall, som det enkelte tallordet er symbol på.

ASSOSIASJON / FORBINDELSE

Det vi ønsker er jo at barnet skal assosiere tallordene med antallet de symboliserer. Eksemplet ovenfor er bare en liten del av dette, men allikevel, det hører med til fortellingen om forståelse av antall. 

Dessverre hører det nok til sjeldenhetene, det å være bevisst på og undervise om symbolfunksjonen hos ord, tall, bilder og tegn (for eksempel likhetstegnet) mm. 

Ordet ”antall” er symbol på alt vi kan telle, og det er symbol på et grunnleggende begrepssystem. Tallsymbolet 3, tallordet tre og tallet 3 er symbol på antallet tre i grupper. Innen hver treergruppe er medlemmene helt like eller delvis like, mens forskjellene mellom gruppene kan være så store at kun dette ene gjenstår; at den delvise likheten er antallet tre. Uansett gruppenes forskjelligartede innhold, er alle gruppene like i at antallet er tre.

Medlemmene i de ulike gruppene kan være klosser, biler, dukker, fugler, planter, mennesker, blad, barnåler, blomster, kronblad, land, flagg, mødre, fedre, bokstaver, noter mm. Det kan være språklyder i ord, pipelyder, dyrelyder, fløytetoner, ord, klappelyder, skritt, hopp, slag med hammeren og mange andre hendelser. Det kan være måleenheter og det kan være tiere, hundrere mm.  Hvilken plass har tallsymbolet 3 i tallet 71352?  Hvilket antall er 3 symbol på i det tallet?

Antall i grupper finner vi ved å telle. Vi må også kunne klassifisere - finne den delvise likheten - og derved vite hva som gir gruppetilhørighet. Hvorfor skulle vi ellers ha behov for å finne frem til antall? Kunnskap basert på systematisk opplæring i våre grunnleggende begreper, andre begreper og i ferdigheter (Nyborg), gir forutsetninger for raskt og sikkert mestre flerfoldige abstraksjoner og tilsvarende flerfoldig klassifisering, og er av fundamental betydning for så å si all annen læring.

Innenfor det første trinnet i Nyborgs begrepsundervisningsmodell, skal, i dette tilfellet, de forskjelligste treergrupper presenteres med en gruppe om gangen, erfares og telles (i den grad det er nødvendig), forbindes og integreres med vårt talespråk. Hva gruppe er, er lært på forhånd. "Antallet i gruppen er tre."

Ordene, som læreren og barna bruker, forbinder enkeltbegrepene og begrepssystemene, som de hører til; rød farge, rund form, loddrett stilling, antallet tre, osv. I tillegg formuleres utsagn som til tross for sin enkelthet viser hva det handler om. Eksempelvis viser setningen: ”Ballen har blå farge.” at det handler om en egenskap ved tingen. Og som vi vet, er dette kun én av flere egenskaper. Hvilke flere egenskaper kan en ball ha?  Hva er alle baller like i? Hva er de forskjellig i? 

Nyborgs undervisningsmodell bygger på hans læringsteori, og består av flere trinn. Det er en modell av en positiv og optimal læringsvirkelighet, i en meget fortettet form, nøye analysert og med klar presisjon om det det gjelder. Bruken av den, der også ferdighetslæring, det språklige potensialet, de grunnleggende begrepene og andre begreper, og mye mer inngår, bevirker både en dyptgripende og overgripende forståelse, motivasjon, tillit og trygghet i læringssituasjoner. Noe som viser seg gang på gang. Det adekvate innholdet i våre "assosiasjonsskuffer", som lagres i vårt langtidsminne, kan med letthet huskes, brukes, bearbeides og overføres.  

Det fins læreverk, som hevdes å være ”basert på Nyborg", men der dette åpenbart ikke er forstått. Flere momenter er dessverre utelatt. Desto bedre fins det også læreverk som på en god måte viser hvordan grunnleggende begrepslæring kan undervises i og brukes, som for eksempel boken "HVORDAN FATTE MATTE" og som varmt anbefales.