MATEMATIKKVANSKER

ORDET DYSKALKULI BETYR GANSKE ENKELT VANSKER MED Å REGNE.

Det er et nydannet lånord fra gresk og latin. Prefikset dys- betegner noe mangelfult eller sykelig og calculus betyr liten kalkstein. I oldtiden brukte man regnesteiner og etter hvert brukte man et brett (abacus), Yann De Caprona, der man flyttet steiner til ulike plasser avhengig av hvilken verdi som skulle symboliseres. Matematikk omfatter så mye mer enn bare regneferdighet. Dyskalkyli og matematikkvansker generelt omfatter hele matematikkfaget.

Foreløpig finnes ikke et bestemt standardisert verktøy, som skal avsløre eller avgrense nettopp dyskalkuli. Det trengs en utredning basert på både statisk/kvantitativ testing og dynamisk kartlegging, ikke bare hva gjelder matematikk, men også språkferdigheter og kognitive forutsetninger. Det er viktig å vite at der er glidende overganger mellom generelle matematikkvansker og dyskalkuli.

Årsakene til vanskene kan være mange og sammensatte, og vanskene kan vise seg på mange måter.

KJENNETEGN

NÅR TALL SKAL LESES, SKRIVES ELLER HUSKES KAN TALLENE ENDRES, TALLSYMBOLENE BYTTER PLASS,

shutterstock_310987667.jpg

tallssymboler speilvendes, tall og tallsymboler utelates, tallsymbolene plasseres på feil plass når de skal skrives under hverandre. Barnet har ikke lært og mangler forståelse for tallsymboler, tall og sifre/plass, som symboler på antallsbegrep. Greier ikke å regne ut hvor mye det skal få eller ha igjen. Skjønner ikke eller husker ikke algoritmer (instrukser for hvordan bestemte oppgaver skal utføres) og husker heller ikke rekkefølgen av det som skal utføres. Vansker med gangetabeller. Har vansker med og bruker ulike metoder – teller på fingrene, bruker addisjon istedenfor å gange, tegner bilder, deler opp i mange deler og teller hver del for seg - innen hvert "regneslag". Dårlige ferdigheter i å utføre oppgaver med tall i flere kolonner og dårlig forståelse av plassverdier.

Vansker med å korrekt vise relasjonen mellom himmelretningene og plasseringen av høyre og venstre. Klarer ikke å lese tidsangivelsen fra analog klokke. Se BALANSE, SYNSFUNKSJONELLE VANSKER

Å SITTE STILLE VED EN PULT OG REGNE, SKRIVE AV TALL KORREKT -skrive de riktige tallsymbolene, på riktig plass og i riktig rekkefølge - fra en bok eller fra tavlen krever mye krefter, der både øyebevegelser og øye-håndkoordinasjon er viktige faktorer, presis som ved lesing og skriving. 

ANDRE KJENNETEGN kan være hodepine, at øynene klør, at det er vanskelig og sitte stille og dessuten pent, etc. Mindre energi betyr at det blir lite krefter igjen til å bruke i andre sammenhenger i løpet av en skoledag.

Å oppfatte tale baseres på perseptuell ferdigheter, mens det å tale og skrive baseres på motoriske ferdigheter. Grunnlaget for å kunne lese og regne er perseptuelt-motoriske ferdigheter og for ferdighetslæringen er god begrepsforståelse et mektig grunnleggende redskap. Det er mao flere forhold som bør utredes dersom et barn har vansker med matematikk. 

At et barn, som har vansker relatert til sanseproblematikk og/eller nevromotorisk modning, noe vi nødvendigvis ikke er oppmerksom på eller vet om, blir sliten og trøtt og derved ikke har nok overskudd til både å forstå og huske innholdet av det det gjelder skulle være lett å forstå. Andre utfordringer i løpet av en skoledag takles kanskje derfor heller ikke med den største selvfølgelighet. 

MULIGHETER   

DET ER MEGET VIKTIG Å FÅ SVAR PÅ HVORFOR
barnet har vansker med matematikk for å kunne hjelpe det på riktig måte. En tidlig utredning og vurdering er viktig dels for å forhindre ev. emosjonelle og sosiale problemer og dels fordi behandling og tiltak vil være mer effektive jo tidligere man begynner.

UTREDNING    TILTAK

Beskrivelsene under DIAGNOSE og DEFINISJON viser klart at det kreves utredning på mange områder. I tillegg til matematikktester av forskjellig slag, gjennomført både statisk og dynamisk, er undersøkelse av syn, hørsel, motorikk, balanse og refleksstatus meget vesentlig og med tiltak relatert til funnene.

UNDERSØKELSE AV NEVROMOTORISK MODENHET og tiltak relatert til funn. En undersøkelse av BALANSE og av REFLEKSSTATUS er særdeles viktig. Dersom vanskene kan henledes til fortsatt aktive primitive reflekser, ev. nevromotorisk umodenhet, er det vesentlig å - via refleksinhiberende øvelser-  bygge opp en bedre fungerende grunnmur, før eller samtidig med andre tiltak. Etter at en fungerende grunnmur er bygget opp, vil andre tiltak være mer effektive og forandringen vil bli mer varig og stabil.         www.inpp.org.uk   www.senterbl.no

UNDERSØKELSER når det gjelder syn og hørsel er også meget viktige. Det er langt fra alltid at man vet hvorvidt barnet har vansker med dette eller ikke.

Undersøkelser når det gjelder hørsel/auditiv persepsjon inkl. dominans utføres ved Senter for bedre læring i Oslo og ved Motorikksenteret og Senter for Læring i Bevegelse i Trondheim. Relatert til resultatet kan de gi passende behandling i form av lydstimulering. Se mer under AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER

Når det gjelder syn er det viktig at en øyelege får anledning til å vurdere om det foreligger sykdomstegn eller ikke. Det er viktig at den optikeren man velger har god kompetanse om samsynsvansker, om synsopplevelser ved lesing, hvordan lese-og skrivevansker kan arte seg og ev hvordan en dysleksidiagnose defineres. Se mer under SYNSFUNKSJONELLE VANSKER

Det er viktig å kunne se de ulike resultatene i en sammenheng.

UNDERVISNING

Systematisk begrepsundervisning er uansett nødvendig og burde være en selvfølgelighet. Vi kan ikke se bort fra at dårlig eller mangelfull undervisning kan være en faktor å regne med. Her viser Nyborgpedagogikken vei, når det gjelder læring av bl.a. grunnleggende begreper, begrepssystemer og ferdigheter. En ferdighet er iflg. Magne Nyborg et lært, lagret og rekkefølgeordnet  grunnlag for tilsvarende handling, som ved øvelse etterhvert automatiseres for å bli permanent. Ferdighetene deler han inn i tre grupper; perseptuelle, motoriske og perseptuelt-motoriske ferdigheter. Ferdighetslæringen vil være mer effektiv jo bedre begrepsgrunnlag barnet har.

www.senterbl.no   www.nyborgped.no   www.inap.no

Her, liksom ved lese-og skrivevansker er det viktig å utrede og vurdere

AUDITIV PERSEPSJON, SYNSFUNKSJON, VISUELLE PROSESSERINGSVANSKER, GRUNNLEGGENDE BEGREPSFORSTÅELSE, BALANSE, MOTORIKK OG REFLEKSSTATUS, som deler av forklaringen på hvorfor det er vanskelig. Og deretter gjennomføre nødvendige tiltak. 


 

DIAGNOSE OG DEFINISJON.


Dyskalkuli er navn på en diagnose, og kan forklares slik: En lærevanske der et barn, med normalt evnenivå og bedre, har vesentlige vansker å lære grunnleggende matematikk. Øverby Kompetansesenter poengterte i 2008, at matematikkferdighetene skal være svært avvikende i forhold til det man kan forvente for øvrig. Det hevdes også at disse elevene sliter mest med grunnleggende ferdigheter, dvs manglende automatisering innen de fire regningsartene.

På sidene til statped.no kan en også lese at ”… Det som også går igjen er at elever med spesifikke matematikkvansker stagnerer i matematikkutviklingen rundt 3. og 4. klassenivå.”

Diagnosen rommer mange ulike variasjoner av spesifikke matematikkvansker. Der vil vil også være glidende overganger mellom generelle matematikkvansker og spesifikke. Dyskalkuli opptrer gjerne sammen med andre spesifikke vansker.

Automatiseringsvansker. Det tar tid å regne selv enkle regneoperasjoner og ofte må barnet regne på fingrene langt opp i skoleårene.

Språklige vansker. Vansker relatert til relasjonelle og kvantitative begreper, og med å  forstå tall og antallsbegrep.

Dårlig abtraksjonsferdighet eller generaliseringsferdighet.

Sekvensielle og spatiale vansker. Vansker med rekkefølge og posisjonssystemet.

Planleggingsvansker. Klarer ikke å holde den ”holde den røde tråden”, men ”mister seg selv” i oppgaven eller bruker løsninger som ikke er funksjonelle. Det er heller ikke uvanlig at eleven kan miste velfungerende strategier og plutselig bli helt passiv.

Auditive og Visuelle persepsjonsvansker kan gjøre det vanskelig å tolke og bearbeide fakta. Visuelle vansker møter vi ofte hos elever som har problem med å lære seg den analoge klokken. ( NB! Balanse. Se også dysleksi.)

En regner med at ca 3-6% av befolkningen har dyskalkuli, jevnt fordelt mellom kjønnene. Omtrent 20% av disse har problem med både lesing og regning. Ofte handler det om at barnet ikke har skikkelig leseflyt.

Underveis, er vi, for hver enkelt elev, nødt til å finne ut av dette, ikke bare om matematikkvanskene, men om de bakenforliggende kognitive faktorene og andre faktorer.


Se BEGREPER, AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER, HØRSEL, SYNSFUNKSJONELLE VANSKER, NEUVROMOTORISK UMODENHET, BALANSE og REFLEKSER.

 

www.dyscalculia.org

Neuropsykolog Bjørn Adlers artikkel ”Dyskalkuli – Matematiksvårigheter” i Lärartidningen, våren 2003

www. statped.no  Kjennetegn på spesifikke matematikkvansker (2012)

Øverby Kompetansesenter (2008) Elever med vansker i matematikk, En veileder i utredning og tiltak.                              

 

Bilde: Sonja Langford