"Hver dag streifet han om i gatene, og hans eneste sommerglede var at han nu leste skiltene på trikker og forretninger meget bedre enn før. Det hadde alltid vært langt lettere enn å lese i bok, men først nu begynte han å bli sikker.

Så kom den dag da han gjorde sin store oppdagelse om bokstavene. Han skjønte plutselig at der var to sorter av dem, to slags bokstaver,- og at de små krøllete betød detsamme som de store; at man hadde to slags tegn - et stort, pent tegn og et lite stygt og krøllet et - for hver lyd. Før hadde han trodd at de små, krøllete var en fortsettelse av de andre, at de sto for nye, ukjente lyder som han ikke hørte."  Fra Jonas, av Jens Bjørneboe, 1955, s. 287

LESE- OG SKRIVEVANSKER

ORDET DYSLEKSI BETYR GANSKE ENKELT VANSKER MED Å LESE OG DET ER VIKTIG Å FINNE FREM TIL HVORFOR DET ER VANSKELIG

Det er et nydannet lånord fra gresk, sammenblandet med latin. Prefikset dys- betegner noe mangelfullt eller sykelig og lexis betyr ord, tale og sammen med latinets legere, som betyr samle, plukke, lese, har vi ordet lesevansker.  

Ordet dysleksi er blitt symbol på spesifikke lese-og skrivevansker, og et symbol på en diagnose. For at det skal fungere som en diagnosebetegnelse er vi nødt til å ha en del klare definisjoner på hva det er. Fenomenet dysleksi er imidlertid under stadig behandling og utforskning. Det er meget viktig å finne ut av hvorfor lesing og skriving er vanskelig slik at riktige tiltak kan iverksettes. 

FOR Å KUNNE LESE og skrive, er vi avhengig av faktorer som balanse, motoriske ferdigheter, hørsel (auditiv prosessering) og syn (visuell prosessering). Grunnleggende begrepsforståelse er også et viktig moment. Vi er avhengig av kunnskaper om bokstavene, som de symboler for språklyder de er, og om selve leseprosessen. Vi må; kunne se bra på leseavstand,  beherske øyebevegelsene langs linjene, kunne fokusere på ordene lenge nok, kunne flytte blikket ved effektive bevegelser fra et aktuelt punkt til et annet i teksten og tilbake, kunne flytte blikket fra en avstand til en annen og se godt på skiftende avstander. Vi må kunne oppfatte lydene vi hører korrekt og ikke minst i korrekt rekkefølge. 

Se også denne artikkelen: https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2018/februar/gutter-og-jenters-ulike-synsutvikling-kan-vare-av-betydning-for-resultatene-pa-de-nasjonale-kartleggingsprovene/

Det er mange forhold vi bør være oppmerksomme på dersom et barn har vansker med lesing og skriving, er urolig eller utålmodig.  

Dersom et barn/ungdom/voksen ikke lærer seg å lese og skrive, dersom utviklingen går sakte eller etterhvert stopper opp så har jo vedkommende lese- og skrivevansker av ulik grad. Noen kan lese tilsynelatende bra etterhvert, men opplever at det er både anstrengende og tidkrevende. I tillegg gjenstår ofte problemer med rettskrivning. 

KJENNETEGN

VANSKENE KAN VISE SEG ALLEREDE VED

bokstavinnlæringen. Det kan være vansker med å lære hvordan bokstavene ser ut, vansker med å skille bokstaver - spesielt de små bokstavene - fra hverandre. Det kan være vanskelig å huske bokstavnavn og og hvilke språklyder de forskjellige bokstavene er symbol på.

Ved lesingen kan det være slik at man strever med å lese enkelte ord, leser/ser bokstaver ord i feil rekkefølge, leser feil språklyd, utelater endelser og hele ord, leser med monoton stemme, leser sakte, hopper over linjer eller leser samme linje to eller flere ganger.

Fordi selve leseferdigheten krever så mye konsentrasjon vil det ofte være vanskelig for å få med seg innholdet, forstå det og huske det. Lesing er heller ikke kun en kognitiv oppgave, men krever også mye synsarbeid.

VED SKRIVINGEN KAN DET KREVE MYE KREFTER BARE DET Å

shutterstock_608987039.jpg

skrive enkeltord korrekt. Ordene forenkles, bokstaver og ord mangler, eller kommer i feil rekkefølge. Skrivingen kan ta tid, det blir stygt/uleselig, skriften heller kanskje skrått nedover og det blir ofte kortfattet. Dessuten kan det ofte ta lang tid før du kommer igang med det som skal skrives, til tross for at du vet hva du vil skrive.  Avskrift kan være vanskelig, enten det er fra tavlen eller fra en bok. Skriving stiller krav til øyebegelser, til øye-hånd-koordinasjon, forming av bokstavene, lydanalyse og kunnskap om rettskrivningsregler. Både lesingen og skrivingen krever så mye at barnet tappes for energi, han/hun blir urolig, har behov for å bevege på seg og/eller blir både sliten og trett og gjesper kanskje ofte.

ANDRE KJENNETEGN kan være hodepine, at øynene klør, at det er vanskelig å sitte stille og dessuten "pent", etc.  At barnet blir sliten og trøtt og derved ikke har nok overskudd til både å forstå og huske innholdet av det han/hun leser skulle være lett å forstå. Men vi skjønner nok ikke hvor sliten og trist barnet kan være og hvilke konsekvenser det kan ha. Mindre energi betyr at det blir lite krefter igjen til å bruke i andre sammenhenger i løpet av en skoledag.

MULIGHETER

DET ER MEGET VIKTIG Å FÅ SVAR PÅ HVORFOR barnet har vansker med lesing og/eller skriving for å kunne hjelpe han/henne på riktig måte. En tidlig utredning og vurdering er viktig dels for å forhindre ev. emosjonelle og sosiale problemer og dels fordi behandling og tiltak vil være mer effektive jo tidligere man begynner.

Det er viktig bare å anerkjenne at situasjonen krever mye innsats av barnet slik at vi,allerede før vi vet mer, kan hjelpe barnet med pauser, kortere lesestykker, større tekst, muligheter til bevegelse, muntlig gjengiving istedenfor skriftlig etc. se under TILTAK 

BALANSEPROBLEMER, UMODNE MOTORISKE FERDIGHETER, AUDITIVE PROSESSERINGSVANSKER og VISUELLE PROSESSERINGSVANSKER  er fire hovedfaktorer som forskningen i løpet av de siste tretti årene er enig om at kan relateres til dysleksi, og at en eller flere av disse faktorene er tilstede hos barnet det gjelder. Her vil det være viktig med utredninger innen nevnte områder.  www.inpp.org.uk  

UTREDNING TILTAK

LOGOS er en teoribasert diagnostisering av lesevansker. Her kan man finne frem til hvorvidt vanskene kan benevnes dysleksi eller ikke. Deltestene, samt hvordan testen utføres gir også mye informasjon. Vurderingen av det hele og ev bakenforliggende faktorer vil også være avhengig av testlederens kompetanse når det gjelder ovenstående.

LESEANAMNESE ER ET VIKTIG VERKTØY (og som læreren selv kan lære å bruke) for å finne frem til hvordan barnet har det og hva som skjer når han/hun leser. Vi må lære oss å spørre og vi må vite noe om hva vi skal være oppmerksomme på. Se på siden om LESEANAMNESE under KARTLEGGING 

UNDERSØKELSE AV NEVROMOTORISK MODENHET og tiltak relatert til funn. En undersøkelse av BALANSE og av REFLEKSSTATUS er særdeles viktig. Dersom vanskene kan henledes til fortsatt aktive primitive reflekser, ev. nevromotorisk umodenhet, er det vesentlig å - via refleksinhiberende øvelser-  bygge opp en bedre fungerende grunnmur, før eller samtidig med andre tiltak. Etter at en fungerende grunnmur er bygget opp, vil andre tiltak være mer effektive og forandringen som oppnås vil bli mer varig og stabil. 

UNDERSØKELSER når det gjelder syn og hørsel er også meget viktige. Det er langt fra alltid at man vet hvorvidt barnet har vansker med dette eller ikke. Auditive problemer vil ha store konsekvenser spesielt for avkoding av fonetiskt oppbyggde skriftspråk. 

Undersøkelser når det gjelder hørsel/auditiv persepsjon inkl. dominans utføres ved Senter for bedre læring i Oslo, og ved Motorikksenteret og Senter for læring i Bevegelse i Trondheim. Relatert til resultatet kan de gi passende behandling bl.a i form av lydstimulering. Se mer under AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER

Når det gjelder syn er det viktig at en øyelege får anledning til å vurdere om det foreligger sykdomstegn eller ikke. Det er viktig at den optikeren man velger har god kompetanse om samsynsvansker, om synsopplevelser ved lesing, hvordan lese-og skrivevansker kan arte seg og ev hvordan en dysleksidiagnose defineres. Se mer under SYNSFUNKSJONELLE VANSKER

Det er viktig å kunne se de ulike resultatene i en sammenheng.  

TILTAK

I KLASSEROMMET

UNDERVISNING I tillegg kan vi ikke se bort fra at dårlig eller mangelfull undervisning kan være en faktor å regne med. Her viser Nyborgpedagogikken vei, når det gjelder læring av bl.a. grunnleggende begreper, begrepssystemer, tale-, lese- og skriveferdigheter mm.

shutterstock_1077765305.jpg

Pauser med mulighet for bevegelse, kortere tekster med passende skrifttype- og størrelse, riktige kontraster ved tekst og bakgrunn (svart og hvitt er ikke alltid bra) bruk av pc/mac, lydbøker, riktig belysning, unngå blanke leseark, unngå høytlesing dersom eleven ikke helt klart ønsker å lese høyt, lesebrett, leselinjal. NB! Ikke forlang øyekontakt.  Periodevis kan det å kunne "diktere" for en "egen sekretær" være til god hjelp, slik at barnet får mulighet til å vise sine ferdigheter (også for seg selv) når det gjelder fag, fortellinger og fri fantasi. Bevegelser, som man tidligere gjorde mye av i kroppsøvingstimene relatert til kryssing av midtlinjen, som å sette høyre/venstre arms albue mot opptrukket venstre/høyre kne m. fl. Luftpute på stolen. Massasje. Se siden om TILTAK

www.senterbl.no   www.nyborgped.no   www.inap.no

Her, liksom ved matematikkvansker, er det altså viktig å utrede og vurdere

AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER, SYNSFUNKSJON, FONOLOGISKE PROSESSERINGSVANSKER, NEVROMOTORISK UMODENHET, GRUNNLEGGENDE BEGREPSFORSTÅELSE, BALANSE, MOTORIKK OG REFLEKSSTATUS, som deler av forklaringen på hvorfor det er vanskelig. Og deretter gjennomføre nødvendige tiltak. 

 

DIAGNOSE OG DEFINISJONER

Høien og Lundberg (2001) definerer dysleksi slik: ”Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området.”  Høien har i Logos, en teoribasert diagnostisering av dysleksi og andre lesevansker (2010), operasjonalisert definisjonen, ved en konkretisering av syv hovedfakorer og ti tilleggsfaktorer. Her kreves det at testresultatet gir betydlige vansker på minst tre hovedfaktorer, for at vi skal kunne konkludere med at det er dysleksi.

FENOMENET DYSLEKSI ER UNDER STADIG BEHANDLING OG UTFORSKNING. Og det har det vært siden 1890- tallet da Hinshelwood identifiserte symptomer som “ordblindhet” og vansker med visuelt minne. Og definisjonene endrer seg, som seg hør og bør, med mer viten. Antakelser, som nyere dysleksiforskning viser til, er at dysleksi i seg selv ikke skal være arvelig, men at de genetiske disposisjonene for dysleksi er det, og at andre faktorer medvirker til hvordan disse disposisjonene gir seg utslag.

AVGRENSNING AV DYSLEKSI FRA ANDRE VANSKER er opp gjennom årene blitt foretatt, og foretas fremdeles, til tross for at man ikke samtidig nøye har testet bl.a synsfunksjon og auditiv persepsjon, eller for den saks skyld balanse og nevrofysiologisk utvikling. Avgrensningen av dysleksi, som en vanske i seg selv, foretas med andre ord på et relativt begrenset grunnlag.

The Orton Dyslexia Society presenterte I 1994 en definisjon som innholdt ordene –“…utilstrekkelig fonologisk prosessering … “ noe som da reflekterte en stor fremgang innen dysleksiforskningen. Samtidig med at denne hypotesen ble etablert, var det allerede funnet sterke bevis for at en rekke “soft neurological signs” kunne relateres til motoriske vansker assosiert med dysleksi. Og i 1996 konkluderte forskere ved universitetet I Sheffield:  “Barn med dysleksi har avvik/mangler i fonologiske ferdigheter, prosesseringshastighet og motoriske ferdigheter. Disse avvikene er karakterisert som vansker i automatiseringsferdigheter, og er normalt gjemt bak en bevisst kompensasjonsprosess. ” p. 280, Impaired Performance of Children with Dyslexia on a Range of Cerebellar Tasks, (Fawsett, Nicolson, Dean) Artikkel i Impaired Performance of Dyslexic Children.

Dersom to eller fler av disse vanskene er tilstede hos barnet, kan nevromotorisk umodenhet være en bakenforliggende faktor. www.inpp.org.uk

GENERELT VET VI LITE OM DET ENKELTE BARNETS SANSEMESSIGE FUNGERING OG NEVROMOTORISKE UTVIKLING og hvorvidt vi oppdager sansemessige dysfunksjoner eller nevromotorisk umodenhet er dessverre nokså tilfeldig. Kompetanse mangler, og tilhørende kartlegging foregår dessverre ikke som en systematisk del i virksomheter som helsetjenester, barnehage og skole.

FIRE HOVEDFAKTORER, som forskningen i løpet av de siste tretti årene har samlets om at kan relateres til dysleksi er; balanse, umodne motoriske ferdigheter, auditiv prosessering og visuell prosessering, og at en eller flere av disse faktorene er tilstede hos barnet det gjelder.    www.inpp.org.uk

BALANSE er avhengig av et modent reflekssystem. Vår kroppsholdning utvikles mens vi prøver å ta kontroll over vår balanse. En ufullstendig utvikling av de primitive og posturale refleksene kan ha en direkte påvirkning på motoriske ferdigheter og på all læring som involverer motoriske ferdigheter. 

FONOLOGISK PROSESSERINGSSVIKT handler om en prosesseringssvikt av språkets fonologi (av talespråklyder, intonasjon og rytme) og vurderes nå som den primære språkvansken assosiert med dysleksi. Og så lenge det relateres til skriftspråket, er også visuell prosessering en betydelig faktor.

Interessant, i denne forbindelse, er at visuelle språkstimuli avkodes i samme område som auditive språkstimuli.  Avkodingen av skriftspråkets sekvenser foregår altså i den venstre hemisfære. Kjeld Johansen

Medfødte eller andre auditive problemer vil ha store konsekvenser spesielt for avkoding av fonetiskt oppbyggde skriftspråk. 

Se BEGREPER, AUDITIVE PERSEPSJONSVANSKER, SYNSFUNKSJONELLE VANSKER, BALANSEPROBLEMER, NEVROMOTORISK UMODENHET, REFLEKSER

 



 



 

 

Bilde: Amadore Loureiro