Et etterhvert meget velkjent problem er at på tross av at alt virker helt "normalt" , så kan et barn få vansker med de utfordringer hun eller han møter på skolen. Mange barn får også lang erfaring med støtteundervisning og/eller andre særskilte pedagogiske tiltak, som til tross for dyktige og engasjerte fagpersoner og store tidsressurser, ikke gir godt nok resultat. Og samtidig med at følelsen, av at "ingenting hjelper", fester seg, opplever vi en stor avstand mellom det vi innerst inne vet er barnets egentlige resurser og hans eller hennes prestasjoner.

REFLEKSENE SPILLER HVER FOR SEG EN VESENTLIG ROLLE  for barnets utvikling og liv. Det nyfødte barnets bevegelser er refleksive og ubevisste. Etterhvert, som de primitive refleksene har gjort nytte for seg og modnet, skal de hemmes ved å integreres i det nye funksjoner utvikles. Dersom dette ikke fungerer, vil disse refleksive bevegelsene - i ulik grad- fortsatt utløses og overgangen til og utviklingen av de posturale refleksene vil være ufullstendig.

Barnet må dessuten - uten å vite det - bruke mye krefter på å kontrollere bevegelsene som utløses ufrivillig, for å kompensere for manglende automatisk assistanse og et ikke fullgodt sanseapparat.  Der er et stort antall skolebarn som ikke oppnår forventet resultat verken ved vanlig undervisning eller spesialundervisning. Forklaringen kan være å finne i en umoden nevromotorisk utvikling. Dette vil begrense barnets potensiale til å fungere på et høyere kognitivt nivå hvor fart og nøyaktighet av nevrale overføringer er viktig.

NEVROMOTORISK UMODENHET (NEUROMOTOR IMMATURITY - NMI- )  tidligere FORSINKET NEVROFYSIOLOGISK UTVIKLING (NEURODEVELOPMENTAL DELAY -NDD-)

defineres som: 

En fortsatt aktiv tilstedeværelse av flere primitive reflekser etter første leveår,

og fravær av - eller mangelfullt utviklet - posturale reflekser etter tre og et halvt år.

Til tross for normal utvikling ellers kan refleksutviklingen hos noen barn bli forstyrret slik at noen av de primitive refleksene ikke utvikles fullt ut, og blir derfor heller ikke hemmet og integrert i vårt bevegelsesmønstre slik de skal. Andre reflekser som skal være aktive, hindres derved i å bli godt nok utviklet. 

ÅRSAKENE TIL NEVROMOTORISK UMODENHET

kan være mange. Livsvilkårene under svangerskapet, selve fødselsprosessen, sykdom og miljøet de første leveårene er av stor betydning. Dersom grunnleggende og viktige funksjoner, som reflekser, likevektsans, taktil sans, de kinestetisk- og proprioseptive sansene og etterhvert syn og hørsel, ikke utvikles slik de helst skal, vil den grunnmuren vi bygger opp allerede fra fosterstadiet i ulik grad mangle den stødighet og fleksibilitet som er viktig for all overbyggende utvikling.

KJENNETEGN

shutterstock_595494881.jpg

Dersom primitive reflekser fortsetter å være helt eller delvis aktive kan det føre til problemer innen områder som: Grovmotorisk og finmotorisk koordinering, balanse, angst, synsfunksjon og auditiv persepsjon. Barnet kan ha talevansker, dårlig utholdenhet og vansker med å sitte stille. Barnet kan oppleve å være overfølsom for berøring, for lys og for lyder. I voksen alder kan dette i tillegg ha manifestert seg som ulike slags plager, fysiske såvel som psykiske.

Dersom de påfølgende posturale refleksene (som skal være tilstede) ikke utvikles eller utvikles mangelfullt kan konsekvensene være: Vanskeligheter med å krype og krabbe - barnet får det kanskje ikke til, men tar seg frem sittende på baken eller reiser seg like godt opp så snart det kan. Barnet kan etterhvert få muskelspenninger i nakke og skuldre, bli kvalm når hun beveger seg eller bøyer seg ned og derfor holder hun seg gjerne stivt opprett. Barnet kan ha dårlig holdning og ha vansker med å skifte fokus (syn). 

Klikk på siden nedenfor med beskrivelser av ulike kjennetegn, se også kjennetegn beskrevet under de ulike refleksene.  

KJENNETEGN – NEVROMOTORISK UMODENHET

Det er gjennomført flere studier som viser at mange barn med ulike former for lærevansker (også atferdsvansker) har betydelige problemer knyttet til balanse, koordinasjon, synsfunksjon og auditiv persepsjon. Etter hvert finnes økende bevis for at et umodent sentralnervesystem - diagnostisert ved avvikende primitive og posturale reflekser - spiller en betydelig rolle i balanse- og koordinasjonsproblemer, spesifikke lærevansker inkl. dysleksi og ADD, og emosjonelle vansker.

(Avvikende primitive reflekser betyr at de er helt eller delvis tilstede. Avvikende posturale reflekser betyr at de er helt eller delvis fraværende.) 

MULIGHETER

Det fins behandling for dette, og samtidig er det vel så viktig å vite om denne typen påvirkning og hvilke konsekvenser den har, for å kunne møte barnet der det er og med en anerkjennende holdning relatert til hva barnet faktisk mestrer til tross for alt det hun strever med. Allerede nå ser vi behovene og før vi vet mer må vi; støtte opp om barnets selvtillit, hjelpe barnet med pauser og muligheter til bevegelse, gi klar og ryddig informasjon, enkle instruksjoner og gode rutiner, hjelpe barnet med å fullføre en påbegynt aktivitet, forberede forandringer, organisere lærestoffet, dobbelt sett med bøker (hjemme og på skolen) idet hindringene kan kreve så mye energi at barnet også lett glemmer, rene og klare tekster med mer. 

BARNET SOM HAR, ENTEN MEGET STORE AVVIK RELATERT TIL FÅ ELLER FLERE

reflekser, eller mindre avvik relatert til stort sett alle reflekser, har et problem og trenger hjelp. Vi må også være klar over at det også kan være slik at refleksen er blitt inhibert og integrert som den skulle, men at dramatiske hendelser/traumatiske opplevelser har ført til at den/de er blitt reaktivert fra sin "sovende» tilværelse. Etter en nevrofysiologisk utredning eller en form for screening, finner man frem til hvilke øvelser som er viktige å gjennomføre.

UTREDNING   TILTAK Se mer detaljer under KARTLEGGING Utredninger vedr. synsfunksjon og auditivpersepsjon er også viktige.

NEVROFYSIOLOGISK VURDERING.  Sally Goddard Blythe viser til tre ulike former for tiltak avhengig av resultatene.

1) INDIVIDUELT PROGRAM Dersom resultatet av den nevrofysiologiske undersøkelsen viser at flere reflekser er avvikende - primitive reflekser er tilstede og posturale reflekser er ikke eller mangelfullt tilstede - bør barnet få individuelt tilrettelagte øvelser for daglig trening, og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Vi kan for øvrig anta at dersom Mororefleksen er aktiv vil også andre reflekser være det.

2) Dersom undersøkelsen viser minimal grad av primitiv refleksaktivitet, men mangelfult utviklede posturale reflekser kan det være tilstrekkelig med et mer generelt øvelsesprogram for å stimulere de posturale refleksene og for å forbedre balanse og koordinasjon.

3) SKOLEPROGRAMMET For å kunne gjøre bruk av dette i skolen og barnehagen har man ved INPP utarbeidet både et forkortet test og et tilpasset øvelsesprogram. Hensikten er å lettere bli oppmerksom på og lettere finne frem til barn med avvikende refleksaktivitet og derved ha mulighet til å bedre barnets fysiske og nevrologiske grunnlag. Dersom resultatet viser til en viss grad av primitiv refleksaktivitet, kan dette skoleprogrammet gjennomføres i grupper eller klasser. Dette programmet er brukt i flere ulike land og kan vise til konsistent forbedring hos barna på tvers av kulturer. Forbedringene Sally Goddard Blythe viser til begynner vanligvis med bedring av balansekontroll og koordinasjon, deretter følger forbedringer når det gjelder det å sitte stille, å gjennomføre sitt arbeid på en godt organisert måte, en betydelig forbedring i lesning og håndskrift og ikke minst økt selvtillit. 

ØVELSESPROGRAM

FORDI MAN BRUKER AVVIKENDE REFLEKSER SOM INDIKATORER PÅ

når utviklingen er blitt forstyrret, starter øvelsesprogrammet på et mer grunnleggende nivå enn andre motoriske behandlingsprogram, som oftest først begynner på åle- og krabbestadiet. Det legges avgjørende vekt på øvelser i forhold til de primitive refleksene. Bevegelser barnet normalt gjør i det første leveåret, er utgangspunkt for øvelsene som skal gjennomføres. Dette blir gjort for å sikre at refleksene modnes fullt og helt og at de likeledes blir fullstendig integrert, slik at høyere deler av hjernen kan overta kontrollen. Behandlingen er ikke-medikamentell. Det individuelle programmet, for barn og ungdom, består av daglige øvelser på 8-10 minutter over ca. 1 1/2 år - 2 år og med restesting ca. annenhver måned slik at øvelsene kan justeres i takt med utviklingen.

INPP-programmet er utviklet ved INPP (Institute for Neuro-Physiological Psychology) i Chester i England. Instituttet ble opprettet i 1975. Siden den gang har flere tusen barn blitt behandlet ved INPP og resultatene har vært svært gode. Det er også gjort en rekke studier, som viser at INPP-programmet har stor effekt på utviklingen av koordinasjon, balanse, visuo-motoriske og auditive evner hos nesten alle barna, uavhengig av barnas faglige dyktighet. 
Størst utbytte hadde barna som presterte dårligst på skolen. 

Vi kan alle finne ut at vi har et eller annet avvik relatert til reflekser. Graden av avvik kan være forskjellig og måten vi takler det hele på er avhengig av så mye, hvem vi er, livssituasjoner mm. Det kan godt hende at vi hadde klart ting bedre og/eller annerledes dersom vi hadde fått hjelp relatert til nettopp dette. For dette gjelder selvsagt også voksne. Samtidig har vi kanskje klart oss ganske greit allikevel. Vi kan imidlertid stille oss spørsmål om nettopp dette, om hva eller i hvilken grad vi kanskje er utsatt, og hvorvidt vi kunne ønsket en forklaring eller hvorvidt det kan være noe som fortjener å ta tak i eller bare forstå. 

Her kan du lese hvilken innvirkning, hver og en av "de fire store" primitive refleksene kan ha, dersom de ikke utvikles slik de helst skal. Alle fire er nært knyttet opp til det vestibulære systemet (likevektsystemet), kjernen i vår balansefunksjon. 

MOROREFLEKSEN   TONISK LABYRINTREFLEKS    ASYMMETRISK TONISK NAKKEREFLEKS   SYMMETRISK TONISK NAKKEREFLEKS

Se mer på siden om primitive og posturale reflekser.