VANSKER MED KONSENTRASJON ER EN KONSEKVENS AV MANGE ULIKE FAKTORER

Av det som er skrevet ovenfor om ulike vansker, skulle det være klart at konsentrasjonsvansker ikke er en vanske i seg selv, men en konsekvens av mange faktorer. Også av faktorer som ikke nevnes spesielt på disse sidene.  

Hva vil det si å konsentrere seg?

Når du konsentrerer deg, klarer du å være oppmerksom på det det gjelder i et bestemt tidsrom. Du er opptatt av og samler dine tanker om en oppgave, om noe du har erfart, om noe du skal gjøre eller om noe du prøver å forstå. Du kan være konsentrert om de forskjelligste ting, som å bygge lego, legge puslespill, løse et spesielt mattestykke, forstå en tekst du leser, tegne en tegning, skrelle poteter, tenke på og kvie deg for friminuttet, tenke på krangelen som mor og far har hver kveld, etc. etc. , men kanskje ikke om akkurat det en eller annen krever akkurat da. 

VI LÆRER HELE TIDEN. Vi har altså ikke vansker med å lære, men på ulike områder er læringen ofte ikke så adekvat som den skulle være. Dessverre så lærer vi også om det å ikke mestre, ikke være god nok, ikke strekke til. Dette, i tillegg til gjentatte irettesettelser og ikke minst uforutsigbarhet fører til stress. Noe som igjen påvirker muligheter for å konsentrere seg om det som gjelder. For barnet i skolen vil det kunne bety vedvarende stress, hver dag, med de konsekvensene det har. Det er meget viktig å finne frem til hva det er som hindrer ...

DET KAN VÆRE VANSKELIG FOR DEG å konsentrere deg over tid med å lese og samtidig få med deg innholdet i det du leser, hvis du må arbeide hardt for å få øynene til å fungere sammen (noe du nødvendigvis ikke vet om). Eller det kan være vanskelig for deg å følge med på hva læreren snakker om, enten fordi du går miste om informasjon ved at du hører ord og setninger i feil rekkefølge og/eller ikke hører alt som blir sagt. Dette blir du også gjerne sliten av, for som regel jobber vi mye for nettopp å klare å følge med på det som skjer. Og du skjønner nok ikke, at dine klassekamerater ikke nødvendigvis ser bokstaver og ord som flytter seg eller som er fulle av streker og tåke. Eller som ikke trenger å kontrollere kroppen like mye som du må, når du sitter ved pulten og skal skrive. 

ELLER DU KLARER IKKE HELT Å FORSTÅ  alt hva læreren snakker om. Som da "større enn» handler om en sulten krokodille (eller hadde han spist), som da bokstaven f lignes ved stokken til bestefar -som egentlig ikke har noen stokk- og der buen kan «gå» hvilken vei som helst, som da du lurer på om den runde delen av g-en var på kjøkkenet eller på loftet, eller som da en ting plutselig er to eller t.o.m fjorten (da du skal peke på en og en ting og telle, se under blogg "Kua er ikke tre») og/eller stort sett å bli utsatt for en undervisning preget av symboler heller enn av begreper og begrepssystemer og et funksjonelt språk (dybdelæring).

Å konsentrere seg om undervisningen, om oppgaver og problemstillinger du ikke har fått lære et adekvat grunnlag for å tenke på, er ganske vanskelig. Det er så og si umulig. Løsninger du likevel finner frem til, men på et sviktende grunnlag, kan føre helt galt avsted. Alt dette og mer dertil er med på å skape usikkerhet, tretthet, sorg, stress, urolig atferd, angst ... og manglende konsentrasjon.

Jeg syns det kan være bedre å benevne konsentrasjonsvansker, som vansker med oppmerksomhetsutholdenhet relatert til det som viser seg å være vanskelig. Kanskje mest fordi ordet blir endret og spesifisert, kan man kan tenke i nye baner. For å kunne være oppmerksom, må du vite hva du skal være oppmerksom på. Du må vite hva som er relevant og hva som ikke er det. Dette må noen lære deg. Du må også kunne være utholdende, både relatert til oppgaven, til tid og til omgivelsens forstyrrelser. Det å mestre hjelper, generelt sett, både på oppmerksomheten og utholdenheten. I forutsetningene for å kunne mestre er dine erfaringer av forskjellig slag, dine sansers funksjon og samspill, og din nevromotoriske modenhet, vevet inn.

Men uansett hva vi kaller det, det går for detsamme; vi må finne årsaken til at en elev/et barn har vansker med hva det til enhver tid siktes til, og vi må huske på å være oppmerksom på hva som er hva og hva som kan være sekundære vansker. Problemer med balanse og/eller auditive, visuelle eller motoriske problemer - kan være årsak til vansker med å lære å lese, skrive og regne, med å sitte stille ved pulten, med å følge godt med i timen, med å følge beskjeder etc Lesevansker og skrivevansker kan være symptomer på at balansesystemet, med forbindelser til sentra som kontrollerer øyebevegelser og koordinasjon, ikke fungerer som det skal. Vansker med balansesystemet kan igjen føre til uro og trang til å bevege seg, liksom det å ikke mestre kan gjøre det. Stadige irettesettelser gir usikkerhet gir stress gir ...

En enkel løsning på sviktende grunnlag kan, også her, føre galt avsted.

Se også sidene om BEGREP, HØRSEL, SYN, REFLEKSER,  m.fl. og mer om ulike VANSKER.  Se også flere blogginnlegg.

 

Bilde: Sebastian Müller