Alt flere elever trenger spesialundervisning i løpet av sin skoletid. På skolene har man kunnskaper om ulike lærevansker, hvordan de arter seg og hvilke tiltak som kan være hensiktsmessige. Problemet er imidlertid kunnskapene ofte er utilstrekkelige og at undersøkelsene tildels er for mangelfulle for å grundig utrede problemet og ev. underliggende årsaker. Tolkningskompetansen strekker heller ikke til. Behandlingsmetoder og pedagogiske tilpasninger er derfor ikke alltid tilstrekkelig effektive. 

ORDET LÆREVANSKER henviser ikke kun til det å lære skolefag, noe heller ikke ordet læring gjør, men er etterhvert også, blitt symbol på vansker relatert til atferd, sosiale ferdigheter, emosjonelle forhold og til empati. Forskjellige typer vansker opptrer dessuten i forskjellige kombinasjoner.

Men, det er om å gjøre å huske

AT BARNET LÆRER HELE TIDEN. Det har ikke vansker med å lære, men på ulike områder er læringen ofte ikke så adekvat som den skulle være. Dessverre så lærer barnet også om det å ikke mestre, ikke være god nok, ikke strekke til. Dette, gjentatte irettesettelser og ikke minst uforutsigbarhet fører til stress. Noe som igjen påvirker mulighetene for å konsentrere seg om det som gjelder. For barnet i skolen vil det kunne bety vedvarende stress, hver dag, med de konsekvensene det har. Det er meget viktig å finne frem til hva det er som hindrer ...

Barnet kan ha vansker med lesing og skriving og med å forstå og huske det leste, med matematikk, med konsentrasjon, oppmerksomhet og utholdenhet. Det kan ha vansker med motorikk, med uro, med sinne og med angst. Fysisk forsiktighet og sengevæting kan være ytterligere problem samt ulike smerter, som hodepine og smerter i og rundt øynene.

VANSKENES ÅRSAK OG VIRKNING er ikke alltid lett å finne ut av. Det vi ser på og behandler som primære vansker, kan egentlig være sekundære. Sekundære vansker kan altså være en konsekvens av noe vi ikke har vært oppmerksom på, og de kan i sin tur være fulgt av ytterligere andre problemer.

Det er vesentlig å kjenne til så mye som mulig om hva som kan være årsak til/bidra til de ulike vanskene vi ser.   

ÅRSAK OG SYMPTOMER

For at vi, med største sannsynlighet, ikke skal komme i skade for å definere, eller diagnostisere, vanskene feil, kreves en grundig utredning. At vi ser helheten. Det er vesentlig at vi har et åpent sinn og kan/tør å stille spørsmål underveis, at vi etter hvert kan beskrive både barnets resurser og det som er vanskelig, og aller helst hva som kan være vanskenes ulike årsaker. Vurderingen vi foretar danner grunnlaget for vurderingen av tiltakene, som foreslås skal gjennomføres.

Problemer med balanse og/eller auditive, visuelle eller motoriske problemer - kan være årsak til vansker med å lære å lese, skrive og regne, å sitte stille ved pulten, å følge godt med i timen, å svare korrekt på spørsmål, å følge beskjeder etc.  Lesevansker og skrivevansker kan være symptomer på at balansesystemet, med forbindelser til sentra som kontrollerer øyebevegelser og koordinasjon, ikke fungerer som det skal. Vansker med balansesystemet kan igjen føre til uro og trang til å bevege seg, liksom det å ikke mestre kan gjøre det.

Stadige irettesettelser gir usikkerhet gir uro gir stress gir angst gir konsentrasjonsproblemer ...

Se også avsnittet om NEVROFYSIOLOGISK PSYKOLOGI og om ulike vansker i denne "kolonnen".

Dette er i grunn det viktigste, at vi vet hva som skal til, at vi virkelig kan se og forstå, og at vi har, først og fremst kvalitative, men også kvantitative resurser å bruke. 

Å KLASSIFISERE VANSKENE som hørende til bestemte diagnoser, hjelper nødvendigvis ikke barnet. Noen ganger kan det hjelpe med en slags merkelapp, som en forklaring. Det skulle imidlertid ikke være nødvendig for å oppnå forståelse for vanskenes karakter og konsekvenser, eller for å oppnå tilgang til både kvalitative og kvantitative resurser. Dessuten foregår en kontinuerlig, men forsinket, forandring av det diagnoser står for, basert på viten som nye forskningsresultater bringer. Vi ser også en utvidelse av kriterier for diagnoser. Det er om å gjøre å være oppmerksom på hva som skjer.

Det er gjennomført flere internasjonale studier som viser at mange barn med ulike lærevansker har problemer med balanse, koordinasjon og synsfunksjon. Slike problemer har ofte sammenheng med at de primitive refleksene, som barnet er født med, fremdeles er aktive og derfor forstyrrende.

Se under NEVROFYSIOLOGISK PSYKOLOGI, NEVROMOTORISK UMODENHET og under TESTER.

Mangler og/eller umodenhet i våre sansers samspill, nevromotorisk umodenhet

Utredninger, som bl.a. omfatter testing av syn- og hørselsfunksjon, grovmotorisk muskelkoordinasjon, balanse og reflekser, kan avdekke underliggende årsaker til de ulike vanskene og gi informasjon som benyttes til å utforme et individuelt tilrettelagt øvelsesprogram. Ved daglig trening over tid kan uutviklete primitive reflekser "modnes" og inhiberes. De posturale refleksene kan derved få den plass og styrke som barnet trenger for å kunne gjøre optimal nytte av sine evner. ( inpp.org.uk, senterbl.no )

Mangelfull undervisning

kan også være årsak til vansker med adekvat læring. Undervisningen, dens innhold, tilpasningsmuligheter og organisering er av stor betydning for kvaliteten i den enkelte elevs læring, i tillegg til lærerens fagkunnskap og evne til å se eleven. Overalt snakkes det om viktigheten av å lære begreper, men få tenker over hva det betyr og enda færre bruker det gjennomgripende i sin undervisning.

Systematisk og grunnleggende begrepsundervisning og begrepslæring  (M.Nyborg) er et vesentlig tiltak, for læreren i sin analyse av læreoppgavene, i sin planlegging av undervisningen og i undervisningen og ikke minst for elevens læring og mestring. ( www.inap.no, www.nyborgped.no, www.senterbl.no )

 

Bilde: Milda Vigerova