Kort om noen av de primitive refleksene, om de to "brobyggende" refleksene og om noen av de posturale refleksene.

Primitive reflekser, våre spedbarnsreflekser, er like i at de oppstår i fostertiden, at de utløses fra hjernestammen og at de skal inhiberes. Normalt skal de (unntatt TLR extension) inhiberes i løpet av de første åtte/ni månedene. Flere av refleksene antas å ha betydning for barnets fødselsprosess, på grunn av bevegelsene som utløses, samtidig som fødselsprosessen antas å bevirke refleksenes “fullmodning”. De så kalte "brobyggende" refleksene - STNR og Landaurefleksen - er like i at de oppstår etter fødselen, i løpet av det første året, og at de skal inhiberes. Posturale reflekser er like i at de oppstår i løpet av det første året og at de skal være tilstede livet ut. De utløses av høyere sentra i hjernestammen (mellomhjernen) og fra hjernebarksnivå, (OHRR).

PRIMITIVE REFLEKSER

MORO.jpg

MOROREFLEKSEN

Oppstår i 9. til 12. fosteruken, er normalt fullt tilstede ved fødselen. Den skal inhiberes ved 2 til 4 måneders alder, da den underordnes og overgår i en Strauss refleks/voksen overraskelsesrefleks. Det er en multi-sensorisk refleks. Den utløses av, og påvirker, mange ulike sansefornemmelser, som endring av hodets posisjon, “overraskelser” av forskjellig slag, høye lyder, sterkt lys og temperaturforandring .Det er barnets mulighet for å alarmere om fare, slik barnet opplever det. 

Refleksen består av en rask serie bevegelser, først ved at armene strekkes ut , deretter beina i noe mindre grad og så et raskt gisp etter luft. Hendene åpnes, som for å ”gripe” og barnet ”fryser” i den stillingen rett før armene krysses over kroppen og babyen skriker til eller gråter. Dersom Moro-refleksen ikke inhiberes, men fortsetter å være aktiv, vil konsekvensene kunne være; hypersensitivitet/særlig sensitiv/høysensitiv, balanse-og koordinasjonsproblemer, vansker med fiksering(syn) Se mer om MOROREFLEKSEN her.

 
baby grip.jpg
 
shutterstock_1018983745.jpg

GRIPEREFLEKSEN

Er en taktil refleks, utløses ved berøring og oppstår i den 11. fosteruken.Den er fullt tilstede ved fødselen og skal inhiberes ved 2-3 måneders alder, da en trinnvis og overordnende utvikling begynner. Barnet klarer å”gi slipp” på leker som holdes, ta på og plukke opp leker med fingertuppene og etter hvert med bedre fingerkoordinasjon utvikles et pinsettgrep, med bruk av aktiv tommel og pekefinger. Det er en forbindelse mellom griperefleksen og sugerefleksen. Stimulering I håndflaten fører I de første månedene til sugebevegelser og brukes gjerne da barnet skal få til å suge ved amming.

Dersom griperefleksen vedvarer vil det kunne føre til fortsatt følsomhet I håndflaten og dårlig finmotorikk og derved et dårlig blyantgrep og dårlig håndskrift. Vanskelig å slippe stavene etter skigåing. Munnen kan, grunnet forbindelsen mellom gripe-og sugerefleksen, bevege seg da hendene beveges ved f. eks. skriving, strikking, snekring.

 
ATNR.jpg
 
shutterstock_95710594.jpg

ATNR - ASYMMETRISK TONISK NAKKEREFLEKS

Oppstår ved ca 18. fosteruken, er fullt tilstede ved fødselen og skal inhiberes ved ca 6 måneders alder, da den underordnes og overgår i en tonisk nakkerefleks. ATNR utløses ved at hodet roteres mot en side. Da strekkes arm og ben på samme side ut, samtidig som motsatt sides arm og ben bøyes. Når barnet ligger på magen og hodet snus til siden åpner refleksen for frie luftveier. Når barnet ligger på rygg bidrar refleksen med trening av synsfunksjonen, med øyebevegelser som følger armens, fra den ene siden til den andre, fra nært (hånden foran ansiktet) og til armlengdes avstand.

Dersom ATNR fortsetter å være aktiv kan den gjøre det vanskelig for barnet å rulle rundt og krabbe. Balansen kan forstyrres - hodet snus til siden, ene sidens arm strekkes ut og den andre sidens ben bøyes-, liksom koordinasjonen av øye og hånd fortyrres og det kan gjøre det vanskelig å skrive (i tillegg strekkes armen ut og hånden åpner seg). Gutten på bildet har lagt arket på skrå for på den måten å lette skrivearbeidet ved armens utstrekning. Se mer om ATNR her.

 

 
 
 
shutterstock_72521533.jpg

SPINAL GALANT (Galantrefleksen)

Oppstår ved 20. fosteruken og skal inhiberes ved 3 til 9 måneder etter fødsel, da den skal underordnes og overgå i Amfibierefleksen.  Galantrefleksen utløses ved berøring av huden på ryggen, rett inntil og ved siden av ryggsøylen i korsryggen. Den refleksive bevegelsen er en sammentrekning av ryggen og hoften på den siden som berøres. Refleksen er med lik styrke tilstede på begge sider. Den beskrives som en halelik bevegelse og som en arv fra tiden langt tilbake og gir mulighet for fosteret å bevege seg. Refleksen antas å spille en aktiv rolle i fødselsprosessen. Den regnes for å være en viktig støttespiller for barnets balanse idet barnet skal få til ålingen og krabbingen og for å støtte opp om samtidigheten i samme sides øvre og nedre bevegelser. Etter at barnet mestrer stående stilling er refleksen overflødig, og bare til ugagn dersom den ikke er inhibert.

Dersom refleksen ikke integreres, men fortsetter å være aktiv, kan det føre til hypersensitivitet ved berøring av huden på ryggen. Grunnet gjentatt berøring fra klær eller stolrygg kan barnet ha vansker med å sitte i ro (bedre å sitte som en “cowboy” og å “sagge”), ha vansker med oppmerksomhet og med å være utholdende ved skolearbeid, lekser etc. samt vegre seg mot spesielle klær eller trekke buksene opp og sette dem hardt fast I midjen med belte. Dersom refleksen er fortsatt aktiv kun på den ene siden, kan det påvirke hele kroppsholdningen, gangen og andre bevegelser. Barnet kan ha litt rar gange- for å ordne opp mot refleksen. Sengevæting kan også være et problem. I tillegg kan den forstyrre for utviklingen av både amfibierefleksen og segmentrulle refleksene.

 
 

SUGEREFLEKSEN inkl. Svelgerefleksen og SØKEREFLEKSEN

Sikrer at barnet snur seg mot kilden til mat og åpner munnen slik at den får feste nok til å suge og får i seg mat. Det er viktig å stimulere dette raskt da søkerefleksen er sterkest med en gang og blir svakere og spesielt dersom den ikke oppnår belønning. Disse oppstår i 24. til 28. fosteruken, er fullt tilstede ved fødselen og skal inhiberes ved ca 3 til 4 måneders alder. Sugingen gir kjeven rytmiske bevegelser og tungebevegelser. Etterhvert endres refleksen i en voksen sugerefleks, med påfølgende utvikling av modne suge- og svelgbevegelser. Dette er viktig for både taleferdigheter og tydelig artikulasjon.

Dersom refleksene fortsetter å være tilstede vil det kunne føre til hypersensitivitet rundt munnen og kanskje behov for smukk I lengre tid. Sammen med en aktiv griperefleks kan det være vanskelig å få til uavhengige munn- og håndbevegelser.

 

TLR - TONISK LABYRINTREFLEKS - fremover/flexus habitus

Oppstår i den 12. fosteruken, er tilstede ved fødselen og skal inhiberes ved ca 4 måneders alder. Barnets hodebevegelse gjennom midtplanet utløser endringer i barnets kroppsholdning og muskelspenning. Når hodet bøyes fremover (flexion) vil armer og ben bøyes i stillingen -"flexus habitus". Og når hodet bøyes bakover (extension), strekkes armer og ben ut. Ved utstrekningen strammes musklene og slapper tilsvarende av ved fremoverbøyningen.   

TLR - TONISK LABYRINTREFLEKS - bakover/utstrekning

Oppstår ved fødselen i forbindelse med at barnets hode kommer inn i fødselskanalen, og inhiberes i en trinnvis prosess fra 6 ukers alder og opptil 3 års alder. Denne prosessen inkluderer utviklingen av de posturale hoderettningsrefleksene og utviklingen av de”brobyggende” refleksene STNR og Landau refleksen.

Ved fødselen kan barnet se, dog uklart, på en avstand på ca 17 cm, noe som tilsvarer avstanden til brystet ved amming. Sett i forhold til hva barnet har behov for og gis mulighet til å nå og kjenne på, er det kanskje bare det barnet trenger akkurat da. Samtidig trenes synsaksene i å kunne konvergere, noe som er av betydning for det å se på nært hold.Hodets bevegelser påvirker de vestibulære otolittorganene i det indre øre, som igjen påvirker utstrekningsmuskulaturen. (Otolittorganen er to ”sekker” som inneholder krystaller (otolitt). Krystallene påvirkes av kroppens bevegelser eller stilling og endrer derved trykket mot sansecellene som så gir beskjed til hjernen.) 

Etter å ha ligget beskyttet i fosterlivet må barnet nå forholde seg til gravitasjonen for første gang. TLR og vestibulærsystemet hjelper barnet i utviklingen av muskelspenning og bedre muskelstyrke. Gradvis klarer barnet å løfte hodet og ved 3 måneders alder skal barnet, når hun eller han ligger på magen, klare å holde hodet stabilt samtidig som vekten holdes oppe av underarmene. Hodekontroll vurderes som en viktig milepæl I barnets utvikling og er en helt nødvendig forutsetning for utvikling av andre bevegelsesmønstre. Uten hodekontroll blir det vanskelig å utvikle godt fungerende hånd-øye koordinasjon, synsskarphet og/eller sikker balanse.

Dersom TLR ikke inhiberes slik den skal, vil det kunne medføre en dårlig/usikker balanse, for svak (slapp) eller for høy (stiv) muskelspenning, vansker med å koordinere bevegelser, vansker med å vite hvor du er i rommet, at du lett blir svimmel og kvalm og sjøsyk eller bilsyk. Det å være på en lekeplass vil derfor ikke gi slik glede som gjerne forventes. Se mer om TLR her.

 

"BROBYGGINGSREFLEKSER"

 

LANDAUREFLEKSEN

Oppstår samtidig med hoderetningsrefleksene, ved ca 4 til 10 ukers alder. Den skal være inhibert ved ca tre og et halvt års alder. Landaurefleksen utløser, i mageliggende stilling og kun med støtte under magen, en total utstrekkende muskelspenning – flyverstilling-. Den skal ha en hemmende effekt på TLR –fremover, samtidig som den styrker muskelspenningen og utviklingen av vestibulær-okulære motoriske ferdigheter.

Overkroppens økende muskelspenning gjør det mulig for barnet å løfte, ikke bare hodet, men også brystet. Dette er en vesentlig forutsetning for utviklingen av mer avanserte arm- og håndbevegelser. Etter ca tre og et halvt år, da barnet skal være trygg i sin bevegelighet på sine to ben, skal den ikke lengre være nødvendig og underordnes.

Dersom den ikke hemmes, kan vi anta at underliggende reflekser fremdeles er aktive, spesielt TLR.

Dette vil påvirke balanseutviklingen og den viljestyrte endringen av muskelspenning, der forandringen skal skje raskt. Dette kan forklare hvorfor barnet kan ses løpe med stive og tafatte bevegelser i underkroppen, og fordi hun eller han ikke klarer å viljestyre benmusklene vil det være vanskelig å hoppe oh sprette. Og det kan forklare hvorfor det er så vanskelig å, med vel avmålte bevegelser, sette seg ned på stolen ved et bord. Se også om TLR .

 

STNR - SYMMETRISK TONISK NAKKEREFLEKS - hhv fremover/flexion og bakover/utstrekning

Oppstår ved ca 6 til 9 måneders alder og skal være inhibert etter ca tre måneder. Når barnet trener på å dytte seg selv opp fra gulvet- mot gravitasjonen- får barnet hjelp av STNR. Etter at den har gjort sitt skal også den inhiberes. 

STNR-refleksen vil få kroppen til å “bryte opp” TLRs totale utstrekning og fleksjon, kunne skille mellom bevegelser i over-og underkroppen og for å komme opp i en stabil posisjon på alle fire. Når barnet arbeider seg oppover og ser opp vil armene strekkes ut samtidig som bena bøyes. Når hodet bøyes ned mot gulvet bøyes armene og bena strekkes ut.

shutterstock_404686303.jpg

Før barnet kan krabbe fremover, må hun eller han komme “gjennom” STNR-refleksen, liksom også både ATNR og TLR må være inhibert. Mange barn vugger forover og bakover, for å overvinne og derved inhibere refleksen, og få til å krabbe.

Dersom STNR fortsatt er tilstede kan det medføre mange problem, ikke bare forsinket krabbing eller ingen krabbing, men dårlig holdning (stående og sittende), manglende stimulans av synet og fortsatt arbeid mot refleksen mm. Fordi det å sitte ved et bord er så slitsomt låser barnet ofte benen i stolbenen eller setter seg på kne på stolen. For å slippe anstrengelsen det er å sitte ved et bord finner barnet gjerne andre løsninger da det skal lese eller skrive. Se mer om STNR her.

 

POSTURALE REFLEKSER

RETNINGSREFLEKSER – Dette er reaksjoner mot gravitasjonen og forutsetter et samtidig og funksjonelt samarbeid av somatosensorisk, visuell og proprioseptiv påvirkning. Den trinnvise oppbyggingen av hodekontroll i de første 2 til 4 månedene er en forutsetning for utviklingen av HODERETNINGSREFLEKSENE som skal sikre at hodet opprettholder en midtlinjeposisjon uansett kroppens andre bevegelser.

 

LHRR - LABYRINT HODERETNINGSREFLEKS

Utløses av vestibulær påvirkning dvs at kroppen vipper i en eller annen retning, har skjev eller skrå stilling og/eller ved stimulering av otolittorganen, i labyrinten i det indre øret. Refleksen utløser kompensatoriske sammentrekninger i nakkemuskulaturen, slik at hodet beholder sin posisjon. Bildet lengst til høyre viser en tilstedeværende ATNR.

 

OHRR - OKULÆRHODERETNINGSREFLEKS

Utløses av visuell påvirkning og er avhengig av en fungerende hjernebark. Refleksen opprettholder hodets stabile stilling og øynenes fiksering på visuelle fenomener og uansett kroppens øvrige bevegelser. Etter å ha oppnådd en stabil hodeposisjon vil mulighetene, til visuelt å fiksere og ”forfølge”, normalt øke. Dersom refleksene ikke utvikles godt nok, kan disse ferdighetene være svekket. Det kan komme til å gjøre lesing, leseforståelse og staving vanskeligere.

 

AMFIBIEREFLEKSEN

Oppstår ved ca 4 til 6 måneders alder, først i mageliggende og deretter i ryggliggende stilling. Heving av den ene sidens bekken utløser en refleksiv bøyning fra hoften, som påvirker kneet på samme side og dette skjer helt uavhengig hodets posisjon. Dette medfører større bevegelsesmuligheter og påvirkningskraft for utviklingen av åling på magen. Den bilaterale bøyningen og utstrekningen av bena har til nå vært bestemt av hodets posisjon og av ATNRs reaksjoner. Amfibierefleksen markerer med dette en betydelig inhibering av ATNR, og en økende modning av pyramidaltrakten.

En underutviklet amfibierefleks vil hindre kryssmønsteret ved åling og krabbing, og kan etterhvert medvirke til en forhøyet muskelspenning som igjen kan medvirke til grovmotoriske koordinasjonsvansker. En totalt manglende amfibierefleks kan bety at flere primitive reflekser i ulik grad er tilstede og at verken ATNR eller TLR er inhibert.

 

SEGMENTRULLEREFLEKSENE

Oppstår ved ca 6 måneders alder og defineres som rotasjonsreaksjoner. De starter enten med hodet fulgt av skuldrene, overkroppen og bekkenet, eller omvendt. Først slik at barnet kan snu seg rundt fra rygg til mageliggende. Dernest, ca to måneder senere, fra mage – til ryggliggende.