VI ORDNER VÅRE ERFARINGER FOR Å FÅ OVERSIKT, vi gjør det både bevisst og ubevisst, feil og riktig, vi gjør det for å unngå kaos, for å prøve å forstå og huske, og vi gjør det med den erfaringen vi har tilgjengelig. Og vi gjør det på ulike måter.

Vi danner begreper, mer eller mindre bevisst. Det hele foregår i tankene våre.

Med begreper reduserer vi antallet enheter vi må huske. 

Begreper er ikke sansbare, men utgangspunktet er virkelighetens sansbare fenomen.

”Concept formation is taken to imply the acquisition or utilization, or both, of a common response to dissimilar stimuli.” Tracy Kendler, Concept Formation i Annual Rev. Psychology, 1961 p.447. hentet fra M. Nyborg, Begrepslæring, ... 1970. s.6.

"A concept is a mental integration of two or more units possessing the same distinguishing characteristic(s), with their particular measurements omitted."  Ayn Rand, Introduction to Objectivist Epistemology, 1967 s. 13     

DEN DELVISE LIKHETEN ER GRUNNLAGET FOR KLASSIFISERING  og vi må selvsagt ha noe å sammenligne med.

Når vi gir samme navn til flere forskjellige objekter eller fenomener, som har en eller flere delvise likheter (begrepsmessige fellesnevnere), har vi gitt navn til et begrep.                    

Ordet hund er symbol på alle slags ulike hunder som lever/har levd i hele verden. Alle slags ulike hunder er medlemmer i, eller representanter for, begrepet hund. Det vi må finne frem til er hva alle disse medlemmenes begrepsmessige fellesnevner er, altså hva alle hunder er like i. Ordet hund er symbol på (klasse)begrepet hund. Når vi sier "Hunden bjeffer,"  så er det begrepet hund vi tenker på. Dette er noe alle hunder er like i, og lyden de lager heter bjeffing. Utsagnet "Hunden biter" viser derimot til en helt spesiell hund, men dersom tilhøreren ikke ser den aktuelle hunden, er det hans/hennes begrepsmessige forståelse av begrepet hund, tillagt et avvik eller et sjeldent trekk, som trår i kraft. Begrepet kan vi altså ikke sanse, men fenomenet som er utgangspunkt for begrepet er sansbart.

Begrepet hund kan som alle begrep, ordnes i hierarkiske systemer etter hvordan vi vurderer gruppemedlemmenes delvise likheter samt de delvise forskjellene gruppene imellom.  De kan sorteres etter farge, form og størrelse, etter om de brukes som selskapshunder, familiehunder eller jakthunder og de kan sorteres etter raser. Ordet hund er symbol på dem alle. Ordet hund er også symbol på ulv og rev, hørende til hundefamilien, men det er ikke det vi vanligvis tenker på da ordet hund nevnes. Ordet hundefamilien er nok det vanligste symbolet vi bruker her, eller det latinske ordet Canidae. Uansett, begrepet hund kan altså både utvides og innsnevres.

Dersom vi slår opp ordet begrep i Yann De Capronas ”Norsk Etymologisk Ordbok” s. 928, finner vi det forklart som en anelse, en forestilling, en idé og en klart avgrenset og allmengyldig forestilling.

Hvor er da det, som virker så vesentlig, hver gang det sies at det er viktig at barn lærer begreper?  Se blant annet definisjonene ovenfor.

VI HAR NOK GJERNE EN DIFFUS FORSTÅELSE AV HVA ORDET BEGREP SYMBOLISERER 

En sansning forteller oss at noe eksisterer, men ikke hva. Uten våre sanser ville vi imidlertid ikke fått den stimulans vi trenger for å leve og for å lære. Sansning kan også aktivisere erfaringer som allerede er lagret. Det vanlige er at sansningen foregår via flere sanseorganer samtidig, men vi opplever ikke sansningene før de er mottatt av riktig område i hjernen. Selve sansningen og ettervirkningene i hjernen etterlater en slags hukommelsesspor, som kan huskes og kodes.

Forklaringsordene i De Capronas bok henviser, slik jeg ser det, til ulike nivåer og avgrensninger av det som etterhvert kan bli en mer fullstendig forståelse av hva et begrep er. Det å ha en anelse om noe relaterer seg gjerne til noe som vi på en eller annen måte har sanset og blitt var, men egentlig ikke vet noe særlig om. En sansning og en anelse er den spede begynnelsen av neste delprosess i persepsjon, koding/identifisering.

Perseptuell/Erfaringsmessig forståelse Dersom vi sier: ” Ja, det har jeg faktisk en bestemt forestilling om.” Er vi da helt sikre i vår sak, har vi så god kunnskap om det det gjelder at vi på en god måte kan bruke den informasjonen vi har i helt andre og ukjente situasjoner?  Nei, ifølge Nyborg er en forestilling fremdeles relativt usikker kunnskap. Våre forestillinger gjelder spesielle, konkrete fenomener. Kommunikasjon basert på forestillinger kan fungere da deltakerne har akkurat densamme erfaringen eller står "mitt oppe i" situasjonen. Først etterhvert som vi erfarer (sanser og koder/identifiserer) flere delvis like/delvis forskjellige fenomen enten det er biler, hester, epler, brøk eller det å danse er, er vi på vei til å kunne etablere en begrepsforståelse av nettopp det det gjelder. Med vår andre (delvis forskjellige/delvis like) forestilling av samme fenomen, for eksempel naboens bil, har vi påbegynt veien henimot en begrepsforståelse. Dette er en del av den perseptuelle prosessen, vi sanser og identifiserer. Vårt språk er et viktig instrument i alle prosessene. Vi analyserer og abstraherer og kan nå være på vei til en adekvat forståelse av begrepet det gjelder, en allmengyldig forståelse av et fenomen.

Begrepsmessig forståelse

Ordet begrep er symbol på noe som ikke sanses. Det hele foregår i tankene våre. Begreper er mentale abstraksjoner av fenomener vi har erfart. Begreper er i sin natur uforanderlige, men kunnskapen vår om begrepets innhold forandres. Og de er universelle. Det å være et eple, er noe som alltid vil være uansett eplets forandringer i farge, størrelse eller modningsgrad. Ved hjelp av det vi har lært, inkl. våre språkferdigheter, kan vi observere, identifisere, analysere, abstrahere og generalisere for å finne frem til de delvise likhetene/de begrepsmessige fellesnevnerne.

I sin bok ”Pedagogikk” (s.227) gir Nyborg oss en utvidet og mer presis forklaring av ordet begrep; ”en generaliserbar viten om klasser av fenomener”. Etterhvert vil vi også hierarkisk kunne ordne begrepene i systemer, med navnsatte overordnede, underordnede og sideordnede begreper om klasser. Når vi for eksempel sier ordet menneske , tenker vi ikke på kun et menneske, men på begrepet menneske/ begrepet om klassen menneske - der alle medlemmene er like i nettopp det som er den begrepsmessige fellesnevneren for begrepet om klassen menneske. Dersom vi gjør et dypdykk i alle de muligheter vi har for å klassifisere fenomenet menneske det være seg relatert til interesser, yrker, kjønn, alder, høyde etc. så spørs det hva vi ender opp med skal det være noe som gjelder for alle. Den aktuelle begrepsmessige fellesnevneren, hva alle mennesker er like i, er ikke at vi kan håndha verktøy, ikke at vi kan jage, lese eller lage mat, men er i hht til Aristoteles; at mennesket er et dyr med fornuft/ et rasjonelt dyr. Det betyr imidlertid ikke at vi alltid er fornuftige (eller er rasjonelle, fra det latinske ordet ratio), men at vi har evnen til /forutsetninger for å bruke fornuft.

De Caprona fortsetter sin forklaring av ordet begrep slik: ”… Avledet av begripe, av lavtysk begripen ”begripe, gripe, fatte, hevde”.  Dette verbet oversetter fransk comprendre ”forstå”, av latin comprehendere”omfatte, gripe”, som bygger på cum ”med” + pr(a)ehendere ”ta, gripe”. 

ORDET BEGREP ER UTLEDET AV HANDLINGSORDET GRIPE.

At ordet begripe viser til en handling, som det å ta tak i, gripe, samtidig som det også betyr det å forstå, er noe vi kan tolke hithen; at det å få ta på … gir forståelse og implisitt kunnskap. Samtidig må vi være oppmerksom på at vi kan synes det er vanskelig, endog umulig, å sette ord på våre håndgripelige, konkrete handlinger. Vi vet nødvendigvis ikke hvilke ord vi skal bruke. Vi både kan og vi gjør mer enn det vi kan fortelle eller beskrive.

TAUS VITEN

Våre barn har mange ferdigheter og mye "taus viten", og mye av det er viktig å oppdage, å kunne"se" og erkjenne. "Kan dere fortelle hvilken av disse trebitene som er gran eller furu?" Gutten i første klasse var ivrig, og kunne ved å ta på de forskjellige trebitene (de var like i form og størrelse) fortelle hvilken som var hvilken. "Jeg bare vet det," sa han. Og bare det var enestående. Og så fikk han hjelp med ordene han trengte for å fortelle det han allerede visste. Han visste hva alle grantrærs stoff var like i og han visste hva alle furutrærs stoff var like i. Sammenligningen via fellesnevnerne var klar. Furu-trebiten hadde, sammenlignet med det tørre stoffet i gran, "mykt" stoff.  

ORDET BEGREP HAR ALTSÅ MED ORDET BEGRIPE Å GJØRE, som å oppfatte, forstå og virkelig gripe. Og det er utifra den "håndgripeligheten" vi trekker ut - abstraherer - de vesentlige kjennetegnene hos medlemmene, som derved gir oss begrepet. Det er meget viktig å lære begrep, hva ordene står istedenfor, og at vi i den håndgripelige læreprosessen bruker språket som et integrerende verktøy. I tillegg til å virkelig forstå ordene som symbol på noe allmengyldig, medvirker også vår individuelle erfaring av fenomenene, både motivasjonelt og følelsesmessig. En viten kun du har, og som du er mer eller mindre bevisst. Jo bedre vi forstår og er oppmerksomme på det allmengyldige - har en generaliserbar viten om - desto lettere vil vi kunne være oss bevisst våre individuelle erfaringer av medlemmer innen begrepet.

"Begrep er, for å være mer presis, begrep om klasser." M. Nyborg.

Alt det vi ser rundt oss av trær, epler, biler, båter etc. er enkeltmedlemmer i hver sine klasser, alt ettersom vi klassifiserer dem. Det er vår kunnskap om delvise likheter (fellestrekk eller begrepsmessige fellesnevnere) hos ulike medlemmer av grupper og vår kunnskap om delvise forskjeller, som gjør at vi kan identifisere de ulike fenomenene som tilhørende bestemte grupper eller klasser. Ved abstraksjoner av forskjellig slag kan vi på denne måten økonomisere blant det store omfang av alt det vi til enhver tid skal rette vår oppmerksomhet på.

Ordene gruppe, klasse, kategori og sort hører sammen med handlingsordene gruppere, klassifisere, kategorisere og sortere. I tillegg har vi ordene sjanger og familie, art etc. Vi ordner også begrepenes innhold i ulike hierarkiske system. Ved bruken av ordet klasse i forbindelse med å klassifisere et samfunns befolkning, er utgangspunktet detsamme, delvise likheter og forskjeller.  At det også har en tilleggsdimensjon av rangering, er en annen historie.

ORDET KUNNSKAP er symbol på viten og ferdigheter. Viten og ferdigheter er, i hht Nyborg, to av tre samarbeidende enheter, i vårt langtidsminne. Den tredje enheten inneholder det vi erfarer og lagrer av emosjonelle og motivasjonelle disposisjoner. Langtidsminnets varighet eller tilgjengelighet kan imidlertid variere når det gjelder hvordan noe er lært og hva innholdet er. Læringens kvalité er med andre ord meget viktig for både hukommelsen og tilgjengeligheten. Hva er det vi tenker på, hvordan klarer vi å aktivisere og bearbeide våre lagrede erfaringer? Hvordan skal korttidsminnet fungere dersom kvalitéen og tilgjengeligheten i langtidsminnet (korttidsminnets forutsetning og følgesvenn) forsvinner i et rot?

BEGREPSFORSTÅELSE OG ADEKVATE TALESPRÅKLIGE FERDIGHETER ER ET ENORMT VIKTIG VERKTØY

MED DETTE KAN VI KANSKJE FORSTÅ AT DET ER VIKTIG FOR BARNET Å LÆRE BEGREPER og å lære dem godt.  Det å være oppmerksom på eksistensen av den delvise likheten og den delvise forskjellen gir barnet, som vet hva hun eller han skal søke etter, et enormt viktig verktøy i sin videre læring. Se også under SORTERING.

Men er det det som det undervises i, i barnehagen og på skolen? Og hvordan foregår det i så fall?