For et barn med dyspraksi vil det være vanskelig å få til.
 
Barnet mangler de indre ferdigheter som tilsvarer bevegelsen og samordningen av bevegelser, og må derfor, best det kan, planlegge handlingen for hver gang. 

BERØRING, BEVEGELSE, BALANSE OG REFLEKSER

Dyspraksi beskrives som en svikt eller umodenhet i det å kunne organisere/planlegge sine bevegelser. Prefikset dys - kommer fra latin og betyr at noe er mangelfullt, sykelig eller vanskelig og praksi kommer fra det greske ordet prattein, prassein  som betyr gjøre, handle, fullføre. Istedenfor benevningen dyspraksi brukes også koordineringsvansker/koordineringsforstyrrelse.  

DIAGNOSE
Diagnosesystemet, ICD-10, bruker betegnelsen spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter. I DSM IV og nå DSM V, er betegnelsen Developmental Co-ordination Disorder (DCD). Se definisjonen nederst på denne siden, her en tilpasset oversettelse.

Tilegnelse og utførelse av koordinerte motoriske ferdigheter svarer ikke til det en kan forvente med hensyn til alder og adekvate muligheter. Vanskelighetene manifesteres i I) en atferd som beskrives som klossete; mister ting, støter bort i ting, og i 2) handlinger/bevegelsesmønstre som beskrives som sakte og upresise;  fange en ball, bruk av saks, skriving for hånd, sykle eller ved deltakelse i sport.

Den beskrevne tilstanden må føre til vedvarende og betydelige problemer i skolegangen og ved hverdagslige aktiviteter skal diagnosen stilles. Vanskene skal heller ikke bedre kunne forklares utfra dårlig synsfunksjon eller intellektuell kapasitet og heller ikke kunne assosieres med nevrologisk tilstand som cerebral parese og muskeldystrofi.  

FERDIGHET
Nyborgs definisjon på en ferdighet er et lært, lagret og rekkefølgeordnet indre grunnlag for tilsvarende handlinger. Handlingene må utføres og gjentas gang på gang dersom oppbyggingen av de nevrale forbindelsene skal fungere. Etterhvert og ved øvelse av handlingen, blir tilsvarende ferdigheter automatiserte, slik at vi ikke trenger å være oppmerksom på hver bevegelse eller tenke på selve utførelsen, samtidig som utførelsen skal være flytende og god. 

Ferdigheter er enten perseptuelle eller motoriske eller både og. Å kjenne igjen melodier, tale og tegnspråk er eksempel på perseptuelle ferdigheter. Delene gjenkjennes og analyseres på flere nivåer, også rekkefølgens. Eksempel på motoriske ferdigheter er å svømme, å stå på ski, å tale, og å bruke tegn. Å skrive er en motorisk-perseptuell ferdighet.  Å danse etter rytme, spille etter noter og å lese er eksempel på perseptuelt- motoriske ferdigheter. Grunnleggende begrepsforståelse er et viktig redskap i ferdighetslæringen. (Se nedenfor)

Å kneppe knapper og å knyte skolisser, krever både analytisk observasjon av enkeltleddene og av rekkefølgen, og imitasjon der barnet må konsentrere seg både om fingrer, knapp, knappehull og skolisser og ikke minst om hvert ledd i hendelsesrekkefølgen og om rekkefølgen i seg selv. Liksom det å gå ned og opp en trapp krever det. 

KJENNETEGN

DERSOM BARNET BEVEGER SEG NESTEN KONSTANT også når det blir bedt om å sitte stille, kan det hende at barnet får for lite proprioseptive signaler og trenger derfor bevegelsene for å få informasjon fra om hvorhen i rommet de er. (Sally Goddard, 2005, s.76)  Barn med dyspraksi kan også være gravitasjonsusikre. Se PROBLEMER MED BALANSE. Her bør for øvrig også synet sjekkes.

Barnet kan ha vansker med å gå ned trapper og ha vansker med å kneppe knapper, lærer sent å knyte skolisser, eller må ganske enkelt hele tiden se etter hva kroppen holder på med og nøye planlegge bevegelsene for å få ting til. Alt går saktere. Barnet virker tafatt. Barnet har lav muskelspenning. Søler melk på spisebordet, faller av trehjulssykkelen, er envis ... vil ikke. Har dårlig koordinasjon. Alt ligger tilrette for at barnet vil risikere å mangle selvtillit etterhvert. Alt det det ser at andre lett mestrer får det selv ikke til. Vansker med øye-hånd koordinasjon. Retningsvansker. Tale foregår i sakte tempo og artikulasjonen kan være utydelig.

Et ufullstendig eller dårlig bilde av sin egen kropp, hvorhen den er og vansker med å lokalisere sin egen kropps ulike deler, noe som kan vise seg i barnets egentegnede bilder av mennesker, som mangler, eller har et forvrengt størrelsesforhold av vesentlige kroppsdeler. (Sally Goddard, 2005, s. 61)

Jean Ayres (1993 s. 108) beskriver en ung kvinne som hadde lært seg hvordan hun skulle legge seg ned i sin seng, men ikke klarte å overføre det lærte til en situasjon der hun ble bedt om å legge seg på et bord. Der fant hun ut at hun først måtte stå på en stol og deretter på bordet før hun kunne legge seg ned. Et barn som ble spurt om å legge seg på en benk plasserte først skuldrene på benken og spurte så: ”Hva skal jeg gjøre av bena?”

shutterstock_100485745.jpg

Mange ulike ting som skal gjøres tar lang tid fordi det krever en bevisst planlegging som krever mye konsentrasjon, i tillegg til at barnet må følge nøye med på sin måte å utføre handlingen på. Handlingen og tilsvarende ferdighet lar seg vanskelig automatisere og er oftest ikke overførbar. 

Noen barn har relativt sett mindre problemer enn andre, mens andre igjen har større vansker og også lærevansker, oppmerksomhetsvansker og andre problem. Tidligere trodde man at barnet ville ”vokse seg ut av” sine koordinasjonsvansker, men som ved så mye annet skjer ikke det, og tilpassede tiltak bør og må iverksettes. Tidlig intervensjon, mens hjernen er i en dramatisk forandringsprosess, vil være gunstig. 

SPLINTER SKILLS

Sally Goddard (2005 s. 77) beskriver hvordan vi kan la oss lure av "splinter skills". Handlinger, som barnet har øvd mye på, kan få oss til å tro at dersom barnet klarer det, så må det da også klare mye annet. Kravene som da ev. stilles gjør situasjonen bare verre for barnet, for det er jo ikke slik. Hver handling, og hver del i en handling trenger mye konsentrasjon og planlegging. Handlinger barnet har øvd på og til slutt mestrer er i seg selv ikke overførbare til andre situasjoner. Ytterligere krav øker bare barnets usikkerhet og frustrasjon.

Hva kan forklaringen være?

SANSER OG MOTORISK PLANLEGGING, MANGELFULL SANSEINTEGRASJON
Jean Ayres skriver at vanskene kan forklares med at barnet ikke mestrer visualiseringen, den motoriske planleggingen og derved heller ikke utførelsen av viljestyrte bevegelser. Bevegelsene må først planlegges slik at de kan utføres i riktig rekkefølge. Den proprioseptive sansen skal i sitt samarbeid med berøringssansen og den vestibulære sansen gjøre den motoriske organiseringen mulig og bevegelsene skal lett kunne utføres og gjentas til de når en høy grad av "selvstendighet" med en stødig og rask bevegelsesflyt. 

Den proprioseptive sansen inklusive den kinestetiske, skal bidra til at vi etterhvert skal kunne gjøre forskjellige ting uten å måtte se etter. Sansen gir oss en opplevelse av vår egen kropp både i hvile og i bevegelse, der kinestesien står for opplevelsen av kroppen i bevegelse, kroppens bevegelsesmelodi. 

POSTURALE REFLEKSER og PRIMTIVE REFLEKSER
Siden lenge ses det på som et faktum at fraværende eller mangelfullt utviklete posturale reflekser er bidragende faktorer når det gjelder vansker med koordinasjon, som dyspraksi, klossethet mm. (Sally Goddard, 2005 s. 41)  Fordi en mangelfull utvikling av posturale reflekser kan vise til fortsatt aktivitet hos de primitive refleksene er det meget viktig å vurdere en ev. tilstedeværelse av dem, for å finne frem til adekvate tiltak.

Sally Goddard Blythe (2009 s. 18 -20) har laget en oversikt der hun har ordnet symptomene til hhv motorisk koordinasjon og sansemessig funksjon innen DCD, i forhold til deres resp. underliggende systemer. Slik viser hun også hvordan kombinasjonen av sansemessige og motoriske vansker påvirker barnets forutsetninger for å lære. Lærevanskene hun sikter til er; vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, organisering, visuell og auditiv persepsjon og hukommelse, å skrive, skrive av og lese. Nedenfor refereres noen punkter:

Lav muskelspenning er et symtom som kan manifisteres i dårlig kroppsholdning og tretthet. Her viser hun til de underliggende systemene som er; vestibulære, posturale og ofte sammenfallende med en aktiv symmetrisk tonisk nakkerefleks, STNR.

Grov-og finmotoriske koordinasjonsvansker, som å sykle, kneppe knapper og knyte skolisser. De underliggende systemene hun viser til er vestibulære, prorioseptive, visuelle og visuell-motorisk integrasjon.

Dårlig finmotorisk utførelse (spesielt vansker med raskt alternerende fingerbevegelser) der hun viser til en fortsatt aktiv palmar eller oral refleks. 

Taktil hypersensitivitet med tendenser til å trekke seg bort fra kontakt kan være resultatet av en fortsatt aktiv Moro refleks. 

En tidlig indre motorisk organisering er funnet sted når det lille spedbarnet ligger på magen og strekker ut armen for å nå det det vil ha. Dette kaller Jean Ayres en ”tilpasset reaksjon”. I begynnelsen kan barnets  bevegelser virke tilfeldige, men blir senere godt organiserte og tilpasset. De primitive og posturale refleksene er i denne tiden, med bevegelsene som utløses av fornemmelsene fra gravitasjonen, bevegelser og berøring, meget viktige også for utviklingen av barnets muskelspenning.

MULIGHETER
Bare det å vite om problemet og forstå hva det betyr for barnet, gir oss muligheter for en passende tilnærming og anerkjennende holdning. For barn med dyspraksi er det vesentlig å få; tid på seg, anledning til å bevege seg, berøring, ulike treningsaktiviteter og en tålmodig veiledning i trygg atmosfære. 

Generelle forslag: Turer i ulendt terreng, trille eller kaste og ta imot ball eller ballong, blåse såpebobler eller fjær. Vugge I hengekøye eller gyngestol, snurre sakte rundt (begge veier). Berøring/massasje. Bevisst form for ferdighetslæring inklusive grunnleggende begrepslæring (Nyborg).

UTREDNING  

UNDERSØKELSE AV NEVROMOTORISK UMODENHET, som inkluderer undersøkelse av balanse og refleksstatus er særdeles viktig. 

UNDERSØKELSE AV SYNSFUNKSJON OG AV AUDITIV PERSEPSJON, med alt hva det inkluderer. 

NB! Klosset atferd er en tilstand som vurderes som en tilleggsvanske relatert til ADHD. Hos barn med dyspraksi kan en også finne tilleggsdiagnoser som dysleksi og dyskalkuli. 

TILTAK

Sally Goddard Blythe viser til tre nivåer av tiltak avhengig av funn som er gjort. 

1) Dersom resultatet av den nevromotoriske undersøkelsen viser at flere reflekser er avvikende - primitive reflekser er aktivt tilstede og posturale reflekser er ikke eller mangelfullt tilstede - bør barnet få individuelt tilrettelagte øvelser for hver dag og som følges opp og tilpasses annenhver måned. Vi kan for øvrig anta at dersom Mororefleksen er aktiv vil også andre reflekser være det.

2) For å kunne gjøre bruk av øvelser på skolen har man ved INPP utarbeidet både en test, for å kunne finne frem til barn med avvikende refleksaktivitet, og et øvelsesprogram med den hensikt å bedre barnets fysiske og nevrologiske grunnlag. Programmet kan gjennomføres på skolen, for grupper eller klasser av elever. Dette programmet er brukt i flere ulike land og viser til konsistent forbedring hos barna på tvers av kulturer. (  ) Forbedringene hun viser til begynner vanligvis med bedring av balansekontroll og koordinasjon.

3) Dersom undersøkelsen viser minimal grad av primitiv refleksaktivitet, men mangelfult utviklede posturale reflekser kan det være tilstrekkelig med et mer generelt øvelsesprogram av sansemotorisk karakter. (Sally Goddard (2005, s. 41)  Det har i slike tilfelle vist seg at stimulering av de posturale refleksene har gitt bedre balanse og koordinasjon. Jean Ayres program ”Sensorisk Integrasjon” (SI) inneholder spesielt konstruerte øvelser i et tilrettelagt miljø, der man ved å stimulere sansefunksjoner og posturale reflekser sikter til å oppnå mer modne reaksjonsmønstre / ”tilpasset reaksjon”, og å hemme underliggende aktivitet hos primitive reflekser. 

MEN dersom primitive reflekser fremdeles er sterkt tilstede, vil et slikt program ikke være nok, og barnet bør få tilrettelagte øvelser etter INPP- metoden.

Se NEUROMOTORISK UMODENHET, NEUROFYSIOLOGISK UTVIKLING, BALANSE, BERØRING, BEVEGELSE, KARTLEGGING, INPP-METODEN, BEGREPSLÆRING OG 

FERDIGHETSLÆRING
Nyborgs modell for ferdighetslæring kombinert med systematisk grunnleggende  begrepslæring er en viktig del i dette arbeidet med å hjelpe barnet. Kunnskap om og bruk av grunnleggende begreper effektiviserer analysen, selvinstruksjonen og imitasjonen av enkeltleddene og deres rekkefølge. 
 
Ferdighetslæringen - i hht til P. M. Fitts, Perceptual-motor skill learning  (1964), og M. Nyborg (1994); består av tre faser: 

1) Kognisjonsfasen - analytisk koding av enkeltleddene og deres rekkefølge i en handling eller hendelse – 
2) Imitasjons- og fikseringsfasen - en presis analyse i kognisjonsfasen gir gode muligheter for å imitere handlingen, for å instruere seg selv og for å selv vurdere utførelsen samt få den vurdert under sin "prøving og feiling"-  Fikseringen er det valget man til slutt tar for utførelsen, som forhåpentligvis er korrekt eller så korrekt den kan bli kan bli. 
3) Automatisering - Etter at handlingens deler og deres rekkefølge er analysert, imitert og fiksert må handlingen øves på, med mange repetisjoner og i lang tid, slik at det er mulig å utføre handlingen hvor som helst, når som helst og uten å bli forstyrret av stressfaktorer. 

 


Diagnostic criteria (DSM-5)  Hentet via internet, den 150117; http://emedicine.medscape.com/article/915251-overview

DSM-5 classifies DCD as a discrete motor disorder under the broader heading of neurodevelopmental disorders. 

The specific DSM-5 criteria for DCD are as follows:

Acquisition and execution of coordinated motor skills are below what would be expected at a given chronologic age and opportunity for skill learning and use; difficulties are manifested as clumsiness (eg, dropping or bumping into objects) and as slowness and inaccuracy of performance of motor skills (eg, catching an object, using scissors, handwriting, riding a bike, or participating in sports) 

The motor skills deficit significantly or persistently interferes with activities of daily living appropriate to the chronologic age (eg, self-care and self-maintenance) and impacts academic/school productivity, prevocational and vocational activities, leisure, and play 

The onset of symptoms is in the early developmental period 

The motor skills deficits cannot be better explained by intellectual disability or visual impairment and are not attributable to a neurologic condition affecting movement (eg, cerebral palsy, muscular dystrophy, or a degenerative disorder)