Eva Brittmark og Marie Seljebø
Vi har lang erfaring innenfor ulike skoleslag, i PP-tjenesten, i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og i 1998 etablerte vi Pedagogisk Psykologisk Faggruppe, som noen år senere ble til Bedre Læring og så Senter for Bedre Læring. Vi har vært kursholdere og veiledere i pedagogikk og psykologi. Marie har i tillegg lang erfaring i barneterapi, voksenterapi og familieterapi.
Vi har erfart at diagnoser som ADHD, dysleksi m. fl. ofte kan skjule faktiske årsaksforhold som f.eks. utfordringer knyttet til grunnleggende funksjoner og ferdigheter. Dessverre kan dårlig begrunnede diagnoser fungere som en hindring for å finne frem til riktige og individuelt tilpassede tiltak og behandling. Vi er overbevist om at det er behov for forandring både innenfor utredning og behandling og ikke minst undervisning.
Og det er dette, våre erfaringer innen nevnte områder og et ønske om positive forandringer innen aktuelle institusjoner, som var utgangspunktet for at Eva laget nettsiden, som ble «utgitt» 2016, og at Marie var medforfatter til boken «Kroppen som fundament for læring» som ble utgitt 2018. Nå (2024) jobber vi sammen via denne nettsiden, som vil tilføres mer og nytt lesestoff, blogginnlegg etc. og det er vi to som er ansvarlig for innholdet som presenteres fra nå.
Vi møttes høsten 1976 da vi startet opp på Embetsstudiet i Pedagogikk ved universitetet i Oslo. Begge hadde lærerutdannelse fra før, og noen års praksis, henholdsvis i Ålesund, Linköping (Sverige) og Oslo. Maries hovedoppgave handlet om Begrepsundervisning innlagt i fagene norsk og matematikk, og Evas om Svaksynte barn i skolen, med vekt på Integrering-Trivsel.
I løpet av studietiden her ble vi fasinert av forskningen til prof. Magne Nyborg, og har begge spesialistutdanning på dette feltet, samt at vi har gjennomført ulike universitetsstudier i fag som engelsk, psykologi og sosiologi. Marie utdannet seg etter hvert til psykolog. Hennes hovedoppgave i den sammenheng handlet om Atferdsstrategier ved synsrelaterte plager og vansker.
Vi har også gjennomført studier om auditiv persepsjon og lydbehandling (JIAS) og om synsfunksjon, og har begge eksamen i nevrofysiologisk psykologi (INPP) fra 2004 og er med det lisensierte INPP Practitioners.
Sally Goddard Blythe (2005, s.131) refererer til A.E. Tansley (1967) "Altfor lenge har lærere konsentrert seg om barnets psykologiske problem, eller dets sosio-økonomiske miljø, istedenfor å stille seg spørsmålet om barnet har forutsetningene som han eller hun trenger, for å lykkes på det undervisningsnivå som forventes og med metodene som brukes?"
Noen år før hadde Magne Nyborg stilt seg det samme spørsmålet, og startet sin forskning for å finne frem til hvilke forutsetninger som krevdes for adekvat læring og hvordan barnet på best mulig måte skulle tilegne seg disse. Barnet skulle ikke bare tilegne seg de grunnleggende læreforutsetningene, men de skulle være av en slik karakter, og undervises i og læres på en slik måte, at barnet både var trygg på hva han eller hun kunne, motivert for å lære mer og ikke minst at det lærte lot seg overføre til andre og nye læringssituasjoner. Forskningsresultatene, en læringsteori, identifisering av grunnleggende begreper og en modell for begrepsundervisning og begrepslæring, har vist seg meget bærekraftige.
At dette fortsatt ikke er grunnpensum på alle utdanningsinstitusjoner for førskolelærere og lærere, er meg helt uforståelig og er ganske frekt og freidig relatert til det store antall barn som derved mister denne læringsmuligheten. I 2017 viste det store behovet seg for nettopp dette, idet boken "Hvordan fatte matte" ble utgitt og solgt i et meget stort antall. Liksom nettkurset om detsamme, har hatt stor suksess. Boken er for øvrig allerede oversatt til mange ulike språk. I 2018 ble også boken "Hvordan fatte norsk rettskrivning" utgitt, basert på densamme grunnlagstenkningen. Begge bøkene anbefales på det sterkeste.
Tansley ´s spørsmål inspirerte Peter Blythe til å søke etter en fysisk forklaring på lærevansker. Hans forskning og resultatene av den ble ført til Sverige på 70-tallet, til USA på 80-tallet, til Tyskland og Irland på 90-tallet og er nå i flere deler av verden en del av mange læreres tankegods. Og skulle gjerne vært det her i Norge og.
"No matter what the cause, a neuro-developmental approach enables the teacher/therapist/clinician to "take the lid off learning difficulties" to see what lies beneath. Reflekses reveal the inner functioning of the Central Nervous System, providing a window through which we can view the developmental level of the child." Sally Goddard, (2005) Reflexes, Learning and Behaviour. A window into the childs mind, s 131.
En plan for opplæring i en tenkt første klasse for seksåringer ble utarbeidet i samarbeid med Magne Nyborg. Den er blitt brukt en hel del i ulike sammenhenger gjennom mange år, og er bl.a. å finne i heftet ”Hva bør 6-åringer få lære i skolen” (1995) og i "Økt frihet til å lære" (1994). Planen, når det gjelder de grunnleggende begrepene, kan fint brukes for tre, fire, fem og seksåringer, gjerne spredt utover to, tre eller flere år. Sammenhengene de kan læres og brukes i er mange og forskjellige.
Her forteller Eva litt om sine erfaringer om arbeidet med begrepsundervisning i en første klasse.
Her finner du et bidrag fra en konferanse i Stellenbuch, Sørafrika fra 1997. Innholdet har like stor aktualitet i dag, som da.