FullSizeRender.jpg

Treårig lærerutdannelse, universitetsstudier i Lund og Oslo. Pedagogisk embetseksamen i 1982, og hovedfagsoppgave om svaksynte elever i skolen med vekt på integrering og trivsel. Spesialistutdanning innenfor forskningen til Magne Nyborg og senere en utdannelse i nevrofysiologisk terapi (INPP). 

Lærer og spesialpedagog, mest i barneskolen, og på barneskoletrinnet innenfor en barne- og ungdomspsykiatrisk kontekst. Pedagogisk veileder og pedagogisk-psykologisk rådgiver innenfor PP-tjenesten.

Utredning og behandling av barn/unge innen privat virksomhet. Forelesninger i læringsteori, grunnleggende begrepsundervisning mm., bl.a. ved Universitetet i Oslo, og kurs om begynnerundervisning gjennom flere år.

Og det er dette, mine erfaringer innen nevnte områder og et ønske om positive forandringer innen aktuelle institusjoner, som er utgangspunktet for at nettsiden er og blir skrevet, og for innholdet som presenteres. For litteraturhenvisninger, klikk på LITTERATUR.

Sally Goddard Blythe (2005, s.131) refererer til A.E. Tansley (1967) "Altfor lenge har lærere konsentrert seg om barnets psykologiske problem, eller dets sosio-økonomiske miljø, istedenfor å stille seg spørsmålet om barnet har forutsetningene som han eller hun trenger, for å lykkes på det undervisningsnivå som forventes og med metodene som brukes?"

Noen år før hadde Magne Nyborg stilt seg det samme spørsmålet, og startet sin forskning for å finne frem til hvilke forutsetninger som krevdes for adekvat læring og hvordan barnet på best mulig måte skulle tilegne seg disse. Barnet skulle ikke bare tilegne seg de grunnleggende læreforutsetningene, men de skulle være av en slik karakter, og undervises i og læres på en slik måte, at barnet både var trygg på hva han eller hun kunne, motivert for å lære mer og ikke minst at det lærte lot seg overføre til andre og nye læringssituasjoner. Forskningsresultatene, en læringsteori, identifisering av grunnleggende begreper og en modell for begrepsundervisning og begrepslæring, har vist seg meget bærekraftige.

At dette fortsatt ikke er grunnpensum på alle utdanningsinstitusjoner for førskolelærere og lærere, er meg helt uforståelig og er ganske frekt og freidig relatert til det store antall barn som derved mister denne læringsmuligheten. I 2017 viste det store behovet seg for nettopp dette, idet boken "Hvordan fatte matte" ble utgitt og solgt i et meget stort antall. Liksom nettkurset om detsamme, har hatt stor suksess. Boken er for øvrig allerede oversatt til mange ulike språk. I 2018 ble også boken "Hvordan fatte norsk rettskrivning" utgitt, basert på densamme grunnlagstenkningen. Begge bøkene anbefales på det sterkeste.

Tansley ´s spørsmål inspirerte Peter Blythe til å søke etter en fysisk forklaring på lærevansker. Hans forskning og resultatene av den ble ført til Sverige på 70-tallet, til USA på 80-tallet, til Tyskland og Irland på 90-tallet og er nå i flere deler av verden en del av mange læreres tankegods. Og skulle gjerne vært det her i Norge og.

"No matter what the cause, a neuro-developmental approach enables the teacher/therapist/clinician to "take the lid off learning difficulties" to see what lies beneath. Reflekses reveal the inner functioning of the Central Nervous System, providing a window through which we can view the developmental level of the child." Sally Goddard, (2005) Reflexes, Learning and Behaviour. A window into the childs mind, s 131.

En plan for opplæring I samarbeid med Magne Nyborg utarbeidet jeg en plan for opplæring i en tenkt første klasse for seksåringer. Den er blitt brukt en hel del i ulike sammenhenger gjennom mange år, og er bl.a. å finne i heftet ”Hva bør 6-åringer få lære i skolen” (1995) og i "Økt frihet til å lære" (1994). Planen, når det gjelder de grunnleggende begrepene, kan fint brukes for tre, fire, fem og seksåringer, gjerne spredt utover to, tre eller flere år. Sammenhengene de kan læres og brukes i er mange og forskjellige.

Her forteller jeg litt om mine erfaringer om arbeidet med begrepsundervisning i en første klasse.

Her finner du mitt bidrag fra en konferanse i Stellenbuch, Sørafrika fra 1997. Innholdet har like stor aktualitet i dag, som da.